Kysten er klar!

Skog i vekst binder karbon og reduserer dermed effekten av klimagassutslipp. Det finnes flere klimagasser, men CO₂ er den viktigste av dem. Forenklet kan man si at dess høyere CO₂-innholdet i atmosfæren er, dess høyere er den globale temperaturen. CO₂-innholdet øker for hver dag. Økningen skyldes i hovedsak økt utslipp som følge av forbrenning av fossil brensel, men rundt 20 % av økningen skyldes redusert lager av karbon i skogen på grunn av avskoging.

Karbonets kretsløp.

Redusere utslipp eller binde karbon?

CO₂-innholdet i atmosfæren er nå høyere enn noen gang og er stadig økende. Dette har store konsekvenser for klimaet og må stoppes. For å redusere CO₂ innholdet i atmosfæren er det to ting vi kan gjøre: redusere utslipp eller binde eller lagre karbon på jorda. Biologisk binding er naturens egen måte å balansere CO₂ nivået på. Skog i vekst er det største landbaserte bindingssystemet. Teknologisk binding er også en mulighet, men dette er en kostbar måte å binde CO₂ på.

Kysten er klar
Kystskogbruket har stort potensial for økt binding av CO₂ i skogen. Først og fremst fordi skogen her kan produsere betydelig større volum per arealenhet enn den gjør i dag. I tillegg er det store muligheter for økt skogproduksjon gjennom skogreising, planteforedling og bruk av treslag som er mer produksjonseffektive. Tiltakene gir en eventyrlig økt karbonbinding. Som eksempel har granvolumet (stammevirke) på Vestlandet økt fra 200.000 kubikkmeter til 25 millioner kubikkmeter på 80 år. Dette viser hvor mye større mengder CO₂ kan bindes i kystskogbruket gjennom økt planting.

Fra den flotte bøkeskogen på Stend vgs utenfor Bergen. F. v. Jan Erik Larsen, skogbrukssjef i Tysvær kommune. Ingeborg Anker-Rasch klimaskogpiloten Rogaland og Gitte Halvorsen, skogbrukssjef i Vindafjord kommune.

Klimadebatten

I Norge er vi stort sett enige om at klimaendringene er menneskeskapt og at klimagassutslipp bør reduseres. Det med å binde karbon i skog er derimot et mer omdiskutert tema. Deler av miljøbevegelsen mener at planting av klimaeffektive treslag er en trussel mot biologisk mangfold, mens skogbruket og organisasjoner som jobber for klima mener treplanting er en effektiv måte å binde karbon på og at det ikke truer det biologiske mangfoldet. Nå har regjeringa startet et prosjekt der planting av klimaskog skal prøves ut i tre fylker. Plantinga skal skje på gjengroingsarealer og kun norske treslag skal benyttes.

FN klimapanel rapporterer at vi ikke kommer til å klare togradersmålet om vi ikke tar i bruk karbonnegative løsninger. En måte å oppnå dette på, er å plante mer skog samtidig som vi tyr til metoder som å fange CO2 fra bioenergi (CSS).

Mer bioenergi

Det satses også på økt bruk av bioenergi. Regjeringa vil øke bioenergibruken med 14 TWh innen 2020. Dette tilsier minimum 7 millioner kubikkmeter økt hogst per år, dersom alt kommer fra trevirke. Dette kan bidra til økt verdiskaping i Kystskogbruket ved at tømmerstokken utnyttes bedre. 

Flisfyring