Møtte Nordlandsbenken på Stortinget.

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 08.06.2018

Treslagsvalg og skogvern var tema da Skognæringsforum Nordland møtte fylkets representanter på Stortinget tirsdag 5. juni. Her fikk forumet møte både nye og «gamle» bekjentskaper. Skognæringsforum Nordland har hatt gleden av å møte Mona Fagerås (SV) flere ganger som næringsråd for Nordland i forrige periode. Margunn Ebbesen (H), Siv Moslett (SP) og Hanne Dyveke Søttar (FrP) har alle deltatt på våre valgkampmøter i Hattfjelldal i 2015 og 2017. I tillegg deltok Eirik Sivertsen (AP) og Jonny Finstad (H), hyggelig nytt bekjentskap. Det ble et godt møte med fin dialog om temaene treslagsvalg og vern i Nordland.

Her er en kort oppsummering av Skognæringsforum Nordland sitt budskap til Nordlandsbenken: 

Skognæringsforum Nordland understreker betydningen av

• en skogpolitikk som bidrar til et aktivt skogbruk med skjøtsel og forvaltning for optimal klimaeffekt og verdiskaping. 
• at politisk nivå påser at Artsdatabankens artsvurderinger og konklusjoner er godt faglig begrunnet, at rammebetingelser som besluttes er basert på et bredt og grundig kunnskapsgrunnlag, og at det ikke kan stilles spørsmål ved hverken prosess elle valg av fagligmiljø. Det vil også virke konfliktdempende.
• en tydeliggjøring av politikken som sikrer fortsatt bruk av gran i kyststrøk og nord for Saltfjellet.

Skognæringsforum Nordland understreker betydningen av en vernepolitikk som  

• har et helhetlig perspektiv på vern, og tar i betraktning de samlede båndlegginger og restriksjoner knyttet til miljø- og vernehensyn i vurderinger av prosentvis måloppnåelse.
• sørger for at samfunnsmessige konsekvensanalyser tas inn i vurderingsgrunnlaget for valg av vernearealer.
• i større grad legger vern på arealer som av ulike årsaker ikke er økonomisk drivbare.
• sørger for en fylkesmessig jevnere fordeling av vern på Statskogs grunn. En løsning kan være flytting av verneområder.
• øker satsingen på frivillig vern på privat grunn i områder hvor konsekvensene for økonomi og samfunn blir minst mulig.

Hele notatet nordlandsbenken fikk overlevert finner du her.

Nordlandsbenken fikk også overlevert faktaark om vernestuasjonen i Nordland.

Leder for forumet, Kurt Jessen Johansson, som til daglig er havnedirektør i Helgeland Havn, ga innledningsvis de frammøtte representantene en rask innføring i skogressursene i Nordland, og skognæringsforumets arbeid for verdikjedene fra skogen, fra stubbe til ferdig produkt.

Bjørn Jarmund, direktør i Arbor Hattfjelldal, orienterte om NHOs samfunnsregnskap for Arbor, som viser at hjørnesteinsfabrikken i Hattfjelldal direkte og indirekte bidrar med 65,5 millioner kroner.

Men denne verdiskapingen kan det bli slutt på. Transportkostnader er en av kostandsdriverne i verdikjedene fra skogen. Fabrikken ligger «midt i skogen» på Indre Helgeland, hvor Statskog eier store arealer. Med økende andel vern i nærområdene må tømmeret hentes stadig lenger unna, med dertil økende transportkostnader.

Stortinget vedtok i 2016 et mål på 10% vern av skog i Norge. Status etter vårens siste verneforslag på Statskogs grunn viser at over 30 % av arealene på Helgeland nå er båndlagt gjennom vern eller forslag om vern. Statskog har, som en følge av dette verneforslaget, tatt ned avvirkningen i for 2018 med 18 000 kbm for denne regionen. Hvis vedtaket om vern ikke endres, betyr dette en reduksjon i avvirkningen for den årlige avvirkningen til Statskog i Nordland på 25 000 kbm. Dette har konsekvenser for de skogbaserte næringsaktørene både i Nordland og Trøndelag, og kan føre til at Arbor Hattfjelldal ikke greier de økte transportkostnadene knytte til virkesleveransene.

I verneprosesser er det avgjørende at Miljø- og klimadepartementet foretar konsekvensanalyser for næringsliv, økonomi og samfunn. De analyser som ligger til grunn for dagens verneområder er nå ti år gamle, og kan ikke lenger anses som relevante. Det er ikke gjort nye analyser før vårens siste verneforslag som kom som en direkte følge av Jeløya-erklæringen. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av de sist foreslåtte områdene er altså ikke vurdert.

Skognæringsforum Nordland har også hatt stor bekymring for Klima- og miljøminister Elvestuens utspill på NRK Nordland, om at norsk gran på sikt ikke kan plantes nord for Saltfjellet og på Vestlandet. Skognæringsforum Nordland bad derfor politikerne om en tydeliggjøring av politikken som sikrer fortsatt bruk av norsk gran i kyststrøk og nord for Saltfjellet.

For Nordland, og kysten for øvrig, vil også et forbud mot bruk av sitka- og lutzgran ha dramatiske konsekvenser for skognæringa. Nordland er Norges største skogreisingsfylke, med 700 000 daa skogreisingsskog, hvorav 100 000 er tilplanta med sitka og lutz. Dersom det ikke blir mulig å tilplante disse arealene med egna og økonomisk interessante treslag, vil flere av arealene trolig gå ut av bruk for skogproduksjon. Det vil være negativt for klimaregnskapet.  For Nordland og landet som helhet er det derfor i verdiskapings- og klimasammenheng ønskelig at disse treslagene fremdeles kan brukes. Vi tror det er mulig å finne vurderingskriterier og tiltak slik at effektiv CO2-binding og verdiskaping ved bruk av sitka og lutz kan fortsette.