TOP
Logo Kystskogbruket

Lenker til fylkeskommunene:

Fylkesmannen
Du er her: Forside/Nyheter/Regnskog og naturtyper på Vestlandet

Regnskog og naturtyper på Vestlandet

Regnskog finnes ikke bare «sørapå», men også i deler av Norge langs kysten på Vestlandet.

Denne nyheten ble publisert av: Rasmus Andreas Stokkeland Publisert dato: 25.04.2018

Denne typen regnskog har ikke noe med den vi finner langs ekvator eller i varmere strøk, men er kun å oppdrive i kaldere klima. Denne typen kald regnskog opptrer også i Sør-Europa, men ogsåsørøst i Australia, langs vestkysten i Nord-Amerika eller i Chile. Denne skogen har et betydelig mindre utbredelsesområde, men man finner ulike typer av denne regnskogen langs kysten på Vestlandet.  

Regnskog på Vestlandet er skog som krever et høyt og stabilt fuktighetsnivå gjennom hele året, her spiller topografi og lende en avgjørende rolle for at man skal oppnå dette. Nordvendte lier som er kupert holder ofte bedre på fuktigheten. Siden arealkravene er så høye for regnskog er det selv på Vestlandet relativt lite arealer som tilfredsstiller kravene.

Tre av disse regnskogtypene finner vi i Kystfuruskog. Kystfuruskog er furudominert skog som vokser i områder hvor man har mye regn og en milde vintre. Men furuskog langs kysten er ikke nødvendigvis regnskog, noe som fort blir misforstått. Men innfor furudominert skog finner vi mange ulike typer skog, hvor tre av dem er regnskog. Disse tre er fattig boreonemoral regnskog, rik boreonemoral regnskog og boreal regnskog med furu.

 

De ulike typene regnskog er per i dag kartlagt gjennom ulike prosjekter fra 2012 til 2016, hvor noe av disse prosjektene omhandlet kvalitetssikring av gammelt arbeid fra tidlig 2000-tallet. Resultatet er omhandlet i rapporten Naturfaglig utredning av Kystfuruskog, her ble at 510 observasjoner fordelt mellom de ulike typene regnskog fra Rogaland til Møre og Romsdal.

Metodikken for hvordan man har verdsatt naturtypene har i de ulike prosjektene vært helt forskjellig frem til 2015 da Stortinget gjennom innstilling 144 S, vedtok at «all offentlig finansiert kartlegging av naturmangfold skal utføres etter allmenne standarder for verdinøytralitet og kvalitet.».
Dette vedtaket er svært viktig. Grunne til dette er at man gjennom skogbrukets egen miljøsertifiseringsordninger, PEFC og FSC skal forvalte disse naturtypene i henhold til regelverket. I de gamle kartleggingene (fra tidlig 2000-tallet) som ofte var tilknyttet enkeltkommuner i forhold til arealplanlegging, var metodikk enten ikke oppgitt eller forskjellig fra region til region. Når man også la til en subjektiv eventyrfortelling for hvordan dette område skulle skjøttes, samt en kartfesting som i enkelttilfeller var 30 ganger så stor som den faktiske utbredelsen ble dette en operasjonell innsnevring av skogeiers råderett. Uten en mulighet til å etterprøve de faglige vurderingene som er gjort. Derfor var vedtaket i 2015 viktig for troverdighetene rundt prosessen for å ta vare på den regnskogen man har i dag.

Skogbruket ønsker å ta sitt ansvar i å forvalte viktige naturtyper. Derfor er det viktig at prosessen rundt kartleggingen er verdinøytral, transparent og at metodikk er lik og kvalitativ god. Skognæringa Kyst ønsker nye kartlegginger av arealene i henhold til innstillingen fra Stortinget, hvor man også sikrer riktig kartfestingen av arealene. Dette vil være ett riktig steg for å sikre en faktabasert forvaltning av skogarealene langs kysten.