Noe Trumpsk over det hele

Denne nyheten ble publisert av: Helge Kårstad Publisert dato: 09.01.2018

"Sitkaplantingene i Norge binder allerede anslagsvis 1-1,5 mill tonn CO2 pr. år, hvilket er langt mere enn f.eks. elbilene bidrar med og det til promiller av kostnadene" skriver m.a. Mathias Sellæg (innfelt) i avisa Nationen 8. januar. Bilder viser en frodig undervegetasjon i et ca 100 år gammel sitkagranfelt i Fana ved Bergen. Foto: Helge Kårstad

Du kan lese hele innlegget til Mathias Sellæg i avisa Nationen 8. januar her:

«Den nødvendig fremmedfrykten overgås av næringsinteresser» påstår Ragna Kronstad innledningsvis i en «Faglig snakka»-artikkel i Nationen den 20. des. 2017. Som kommunikator i Sabima har Kronstad åpenbart sans for salg av spissformuleringer, men budskapet ødelegges av påfallende mangel på faglighet og fakta. Når norske landbruksnæringer beskyldes for kortsiktighet og brunsnegler og sitkagran omtales i eksemplifiseringen som om det skulle være likeartede problemstillinger blir det noe trumpsk over det hele, mer som «alternativt faglig snakka». Det skal nok ikke mange slike artikler til for å ødelegge en velment artikkelserie.
Kronstad har ingen forståelse for at skogeiere på kysten vil plante sitkagran, men nevner ikke hvorfor det plantes. Sitka- og lutzgran er ofte de eneste treslagene som vokser godt, er stormsterke, gir kvalitetsvirke og levirkning i kyststrøkene våre. Hun nevner heller ikke at disse treslagene er blitt plantet i snart 100 år og blitt fulgt opp med svært mye skogforskning. At de samme treslagene i enda større grad plantes og forskes på i mange andre nordeuropeiske land synes tydeligvis heller ikke relevant for Kronstad. Derimot mener hun å vite at kystlynghei forsvinner bl.a. fordi «fremmede treslag sprer seg på en måte vår natur ikke klarer å stå imot». Det eneste hun har rett i er at kystlynghei forsvinner, men det skyldes ikke fremmede treslag. Det skyldes ene og alene at det er ulønnsomt å vedlikeholde kystlyngheiene. Enhver menneskeskapt naturtype forsvinner selvsagt når driftsformene endres og vedlikeholdet uteblir. Fremmede treslag oppfører seg til orientering ikke annerledes enn norske treslag hva kystlynghei angår, de forsvinner ved beiting og brenning.

De aktuelle fremmede treslag plantes i dag kun i kulturfelter og der sprer de seg på akkurat samme måte som norske treslag. Iflg. norske skogforskere sprer de seg hverken mer eller mindre enn de norske. De har derimot den udiskutable fordelen at de gir økonomisk lønnsom produksjon i strøk hvor våre norske treslag ikke gir noe som helst. Som kjent anser FNs klimapanel skogplanting som et av de viktigste tiltakene mot global oppvarming og det er særlig effektivt på arealer hvor det ikke er skog ifra før, jfr. våre kyststrøk. Da kreves det treslag som vokser godt. Å plante sitkagran i kyststrøkene våre er derfor et meget godt klimatiltak samtidig som det er et lønnsomt næringstiltak. Sitkaplantingene i Norge binder for øvrig allerede anslagsvis 1-1,5 mill tonn CO2 pr. år, hvilket er langt mere enn f.eks. elbilene bidrar med og det til promiller av kostnadene.
Kronstad avslutter artikkelen med utsagnet «Naturressursene vi skal leve av i generasjoner framover kan ikke settes ut av spill av kortsiktige næringsinteresser». Det er ikke ofte å se skogplanting benevnt som en kortsiktig næringsinteresse, men bortsett ifra det er utsagnet også feil fordi det er global oppvarming som truer våre naturressurser, men det drøfter av en eller annen grunn ikke Kronstad. En slik argumentasjonsteknikk minner dessverre mye om miljøforvaltningens gjentatte påstander om at fremmede treslag sprer seg i verneområder, men unnlater å opplyse at forvaltningen selv har vernet områder hvor kulturfelt av fremmede treslag inngår. Det er uredelig.

Namsos 4. januar 2018

Mathias Sellæg
Kystskogbruker