SKOG 22

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 19.09.2014

Her gjengis hele høringsuttalelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til Skog 22.

Skal norsk skogindustri sikres et konkurransedyktig fornybart råstoff innenfor miljøforsvarlige rammer må veiledningsoppgavene i skogbruket løses av næringa og det offentlige i fellesskap. Når arbeidsgruppe skog i SKOG 22 anbefaler en nedtoning av kommunenes rolle, så er dette feil medisin.

De fire arbeidsgruppene som er opprettet i SKOG 22 har nå levert foreløpige rapporter. Rapporten fra arbeidsgruppe skog gir vurderinger og anbefalinger relatert til tema som er viktig i forhold til verdikjeden fra planteproduksjon til leveranse av virke til industri.

I forhold til offentlig forvaltning og veiledning anbefaler arbeidsgruppa at det offentlige konsentrer seg om lovpålagte oppgaver. Næringen må selv ta hovedansvar for veiledning og tilstrekkelig kompetanse hos næringens utøvere. Med dagens kommuneorganisering bør all tilskuddsforvaltning flyttes fra kommunene til regionalt nivå.

Arbeidsgruppa viser til at reduksjon i kompetanse og kapasitet på kommunenivå de siste årene har vært såpass stor, at de ikke kan ta ansvar for utvikling av skogbruket i kommunen.

Det legges også til grunn at både hogst og skogkulturarbeider i all hovedsak utføres av profesjonelle markedsaktører. Det endrer behovet for aktivitetsfremmende og motiverende veiledning fra et offentlige.

Det legges til grunn urealistiske forventninger til hva næringa alene kan følge opp for må fylle skogeiernes behov for skogkontakt og kunnskapspåfyll. En hovedkonklusjon fra Bygdeforskning sin skogeierundersøkelse i Trøndelag var at et mangfold av skogeiere vil kreve mange og varierte tiltak framover og de må være vedvarende. Avstanden mellom det skogeierne trenger og det som tilbys øker.

Det skulle bare mangle at næringa tar et tungt ansvar i forhold til kompetansebehov og rådgivning i forhold til næringas utøvere, men utfordringene framover krever et tett samspill mellom mange tilbydere av kompetanse. Dette må være tilstrekkelig lokalt forankra slik at tilbudet blir tilstrekkelig etterspørselsdrevet og slik at vi oppnår en effektiv bruk av ressursene.

Noen må legge til rette for arenaer hvor et slikt samspill kan utvikles. Det er her kommunene har en viktig rolle.

Arbeidsgruppa synliggjør hvor viktig det er å etablere en hensiktsmessig infrastruktur, og at skogsbilveinettet er helt avgjørende for å drive lønnsomt skogbruk. Det vises til det store behovet skogbruket har for nybygging og ombygging av veier. For Trøndelag vet vi hva som skal til av prosesser i forhold til skogeierne for å realisere prosjekt. Herunder en krevende og viktig øvelse med å tenke aktiv skogfondsbruk som ledd i finansieringen. En formidabel oppgave.

Moderne skogbruksplaner med miljøregistreringer er en viktig forutsetning for økning i avvirkningen. Miljøregistreringer er i framtida en forutsetning for å få levert tømmer. Situasjonen for Sør-Trøndelag er at 40 % av det produktive skogarealet mangler moderne skogbruksplaner med MiS-registreringer. Hvordan vi skal komme i mål med disse utfordringene uten et kommunalt engasjement er vanskelig å forestille seg.

Arbeidsgruppa konkluderer med at det er grunn til å anta at norsk skogbruk må forholde seg til at eiendomsstrukturen ikke vil bli vesentlig endret i løpet av de nærmeste ti-år. På kort sikt kan det legges til rette for varianter av nabosamarbeid.

Gjennomføring av skogbruksplanprosjekt og veiprosjekt er gode og konkrete arenaer hvor skogeierkontakt, kunnskapsutvikling og samarbeid kan utvikles.

Trøndelag utvikler en god modell for kompetanseutvikling og skogeierkontakt. Denne er basert på samarbeid over kommunegrensene gjennom lokale nettverk, og et samspill mellom mange aktører. Kommunene har en hovedrolle i organisering og driving.

Gjennom en bedre samla bruk av tilgjengelige ressurser og kompetanse får vi tatt tak i utviklingsoppgavene selv om ressursene er sterkt begrensa og det er en pressa hverdag både for kommunene og andre aktører. Dette innebærer også at man i større grad tar i bruk kompetansen til ressurs sterke skogeiere som kan fungere som døråpnere overfor andre skogeiere.

Nettverkene har knytta til seg pådrivere(utviklingsdrivere) som bidrar til å ta tak i og operasjonalisere utviklingsarbeidet over kommunegrensene.

Vi oppnår lokalt engasjement og gode resultat med denne modellen. For skogindustrien i Trøndelag fører dette konkret til økt råstoff forsyning på kort og lang sikt. Kommunenes engasjement i forhold til verdikjeden planteproduksjon til leveranse av virke til industri gjør det i tillegg lettere å få forståelse for at kommunene har en viktig rolle i å øke bruk av tre i energi og klimasammenheng. Næringa er også avhengig av et kommunalt engasjement i forhold til å utnytte forbedra rammebetingelser knytta til det offentlige veinettet.

Vi tror at modellen bidrar til en mer synlig og deltagende kommunal skogforvaltning. Dette er viktig både for forutsigbarheten for næringas utøvere, samfunnets tillit til skognæringa og dermed også næringas omdømme.

Nedtoning av kommunenes rolle blir feil medisin. For Trøndelag river dette ned en modell som bidrar til en svært god skoglig måloppnåelse .

15.09.2014
Fylkesskogsjef Tor Morten Solem, FMLA Sør-Trøndelag