Skogreising en viktig sak for Nord-Norge

Denne nyheten ble publisert av: Kjersti Kinderaas Publisert dato: 03.06.2014

Husker dere hva jeg fortalte om i fjor? Det gikk på min søknad om å plante 3 000 lutz. Nå skal dere få høre fortsettelsen….

I 2012 fikk vi forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Noe jeg fikk erfare da jeg skulle plante lutz i fjor. Jeg har drevet med skogreising og treslagsskifte siden ca 1997 og har satt ut 50 000 planter på disse årene.

I februar i 2013 søkte jeg i tråd med bestemmelsene i den nye forskriften, satte ut plantene på våren etter å ha rådført meg og fått tillatelse fra kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det ble klaget av Naturvernforbundet på vedtaket i 7 punkter. Fylkesmannens miljøvernavdeling behandlet klagen og stod på opprinnelig vedtak. Saken ble sendt til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ønsket å komme på befaring og befaring ble organisert i slutten av oktober. Jeg har enda ikke mottatt svar fra Miljødirektoratet – 1 år 3 måneder etter at jeg sendte søknad. Som jeg har gjort hver vår, har jeg også i vår sendt søknad om å plante igjen.

Selvsagt er jeg ikke fornøyd med det ekstra byråkratiet som den nye forskriften om utenlandske treslag etter Naturmangfoldloven har medført. Dette ble håndtert ryddig og greit etter skogloven og bærekraftforskrifta tidligere. Og jeg fikk et svar! Ved utarbeidelsen av forskriften ble det imidlertid trukket noen grenser for hvilke restriksjoner som kan pålegges oss som skogeiere. Og ikke minst ble det slått fast at norsk gran er den samme grana som vokser i Russland og i Skandinavia forøvrig. Det står klart og tydelig at det er lov å plante både vanlig gran og utenlandske treslag i Norge, men ikke over alt. Det reguleres av lovverket.

Stortinget og Regjeringen har til og med sagt tydelig at det er ønskelig med mer planting både av hensyn til framtidig verdiskaping og av klimahensyn!

Nå når PEFC skal revideres er situasjonen en annen enn i 2006 og 2010. Det har skjedd en betydelig innsnevring av mulighetene for bruk av utenlandske treslag og en økt byråkratisering. Politikerne gikk langt i å snevre inn, for langt vil mange si, inkludert meg. Det er derfor ingen grunn til å ta inn et strengere kravpunkt om utenlandske treslag og skogreising i PEFC. Dette reguleres av et meget strengt lovverk og det kan vises til det i PEFC.

Hvorfor skal det pålegges ekstra hensyn til miljøverdier langs kysten, og da særlig Nord-Norge? Nordland fylke har hele en fjerdedel av kystlinja i Norge. Vi har et felles lovverk og en felles sertifiseringsordning som gjelder for hele landet. Med en organisasjonsprosent i Nord-Norge og Vestlandet på under 20 prosent kan ikke vi forhandle bort verdiskapingsmuligheter på vegne av alle de andre skogeierne.

Klimaskog på gjengroingsarealer er dessuten et framtidig satsingsområde, en ny verdikjede. En slik satsing bør kobles mot planlovgivningen og avklare bruken av arealene mot andre interesser gjennom dette. Det kan være aktuelt å plante utenlandske treslag der det er hensiktsmessig. Det vises også til en grundig utredninga om klimaskogplantinger i rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» fra Miljødirektoratet, Skog og landskap, Statens Landbruksforvaltning. Husk at denne er omforent av miljø- og landbruksmyndighetene!

Her er det ikke mer å gå på! Bruk av utenlandske treslag og norsk gran til skogreising og klimaskog er ikke tema i PEFC, det reguleres allerede for strengt i lovverket! Dette er en umåtelig viktig sak for veldig mange skogeiere langs kysten og dette må skogeierforbundet støtte opp om.
 

Kontakperson: Inger Grethe Hansen, mob.915 36 990