Lenker til fylkeskommunene:
Årsmøte og medlemsmøte i Skognæringa Kyst SA
Det ble holdt årsmøte og medlemsmøte for Skognæringa Kyst SA i Kristiansand 25. mai, i forbindelse med Vårens Kystskogkonferanse.
Denne nyheten ble publisert av: Mette Danielsen Publisert dato: 16.06.2017
Skognæringa Kyst gjennomførte 25. mai sitt årsmøte for 2016, i forbindelse med Vårens Kystskogkonferanse, som hadde temaet «FoU, innovasjon og produktutvikling».
Årsrapporten viser stor aktivitet i 2016, noe gjennomgangen av prosjektporteføljen også viste. Forslag til strategiplan for Kystskogbruket ble lagt frem og gjennomgått på møtet. Strategiprosessen har kommet frem til seks prioriterte tema, med mulige effekter og forslag til prioriteringer:
- Bidra til en mer helhetlig infrastruktur.
- Styrke nettverkene innad i kystskogbruket.Skog og trebruk som en del av klimaløsningen.
- Langsiktig ressursforvaltning og økt skogproduksjon.
- Øke verdien av lokalt skogråstoff.
- Styrke rekruttering og kompetanse.
For mer informasjon, se Årsmeldinga for 2016.
Valgkomitéens innstilling til styremedlemmer for Skognæringa Kyst SA for 2017 ble enstemmig vedtatt:
- Jan Ivar Rødland, Vestskog (Hordaland) (styreleder)
- Rolf Solberg, Kjellstad Trelast (Trøndelag) (nestleder)
- Torbjørn Frivik, Frivik Taubaedrift (Sogn og Fjordane)
- Ole H. Bakke, Allskog (Trøndelag)
- Olav Vold, FollaCell MM Karton (Trøndelag)
- Arild Kulseng-Hansen, Sæteråsen sag (Troms)
- Ann-Hege Hanstad, Statskog (Troms)
Blide deltakere på årsmøtet.
Etter årsmøtet ble det holdt medlemsmøte i Skognæringa Kyst SA.
Temaet for medlemsmøtet var «Skog som klimafaktor».
Torgunn Sollid fra Skognæringa Kyst presenterte prosjektene organisasjonen jobber med i 2017. Gjennomgangen vister stor aktivitet, med mange pågående prosjekter.
Kurt Jessen Johansson belyste problematikken med at manglende planting etter hogst har økende omfang. Estimert verditap knyttet til dette er 40 millioner årlig, og da er ikke den mulige foredlingsverdien tatt med. Og når det gjelder oppsamling av CO2, medfører denne praksisen et årlig tap tilsvarende 83 millioner liter bensin! Oppfølging av foryngelsesplikten er slik et viktig tiltak også i klimasammenheng. Bedre og mer oppdaterte oversikter over hogstarealer i Norge vil være et viktig hjelpemiddel i dette arbeidet, samtidig som tømmerkjøper og kommunene følger opp skogeier for å få tilplantet etter hogst.
Ingeborg Anker-Rasch fortalte om det nasjonale pilotprosjektet «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak», der hun er delprosjektleder for prosjektet i Rogaland. Dette prosjektet er treårig (fra 2015-2018) og foregår i Rogaland, Nordland og Nord-Trøndelag. Målet for prosjektet er å høste erfaringer fra arbeid med etablering av klimaskog -gran plantet på nye arealer, dvs. på åpne eller gjengrodde arealer, for et økt karbonopptak. Gjennom prosjektet ønsker man å høste erfaringer med klimaeffekten, miljøkriterier og gjennomføring før en nasjonal ordning etableres. Tilskuddsordningen dekker alle kostnader ved etablering.
Skepsisen til etablering av klimaskog er tilstede i Rogaland, med negative holdninger til gran. Men det er også mange som er positive, og man har fått etablert flere felt. Grunneiere trenger mye råd og veiledning, men etablering av lokale skogpådrivere har gitt resultater. For å sikre rasjonell skogsdrift når det er tid for avvirkning, tar prosjektet i Rogaland kun med felt på over 20 dekar.
.jpg)
Klimaskogplanting i Eigersund. Foto: Ingeborg Anker-Rasch
Til sist snakket Jan Ivar Rødland om hvordan sertifisering fungerer i et andelslag. Det er to sertifiseringsordninger for skog i Norge, Norsk PEFC skogstandard og FSC. Alle skogeiendommer med drift etter år 2000 omfattes av PEFC-sertifiseringen, og alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Skoglovens bestemmelser krever tilplanting innen tre år etter hogst.
Her er PowerPoint presentasjonene fra årsmøtet og medlemsmøtet:
Strategiplan Kystskogbruket v/ Kurt jessen Johansson
Sertifiseringsordningenes krav til oppfølging av framtidsskogen v/ Jan Ivar Rødland