Karbonet skogbruket kjenner

Denne nyheten ble publisert av: Rogaland fylke Publisert dato: 16.01.2014

Barskogbeltet bygger karbonlagrene i jorda samtidig som disse også vokser over bakken, mens regnskogene i all hovedsak har karbonet lagret over bakken uten å bygge jordsmonn. Dette har med nedbrytingstakten av plantematerialet å gjøre. Nedbrytingen går mye raskere i regnskogen. Jo tregere nedbrytingen foregår desto større blir mengden lagret karbon i bakken.

Hva påvirker nedbrytingen av planterester? NRK nevner temperatur og lystilgang. Det er riktig at disse faktorene påvirker nedbrytingen, men en annen viktig faktor med betydelig påvirkning blir uteglemt, nemlig PH- verdi. Nedbryting foregår langt saktere i miljøer med sur PH enn i mer basiske miljøer. Planterestene med sur PH, som befinner seg i kalde miljøer med dårlig soltilgang, lagrer altså karbonet lengst. Denne beskrivelsen passer godt for forholdene på bakkenivå i kulturskog av gran. Enhver som beveger seg inn i en kulturskog vil også med egne øyne kunne se at bakken er dekket av lite nedbrutte kvister og nåler fra trærne. Dette karbonlageret blir merkelig nok forbigått i forholdsvis stillhet i diskusjonen, mens det er stort fokus på betydningen av soppene som bryter ned humussjiktet. Den tilsynelatende logiske bristen mellom at nedbryting frigjør karbon i et tilfelle og at en nedbryter binder karbonet i et annet får vi anta at det finnes vitenskapelig belegg for. Alternativet blir vel at argumentasjonen er ment å fremme fordelene ved urørt natur heller enn karbonbinding og klima.

Når det påstås at det finnes mer karbon i jorda i områder der det ikke har vært drevet moderne skogbruk stemmer sikkert dette. Det er åpenbart logisk at i områder der mennesker ikke har hentet karbon og flyttet dette vekk, er lagrene større enn i områder der vi har flyttet karbonet vekk i form av tømmerstokker. Regnestykket er imidlertid mer avansert enn dette. Forutsetningen om at karbonet som er hentet ut av skogen befinner seg i atmosfæren stemmer bare delvis. Ja, det karbonet som er brent som ved har fordunstet til atmosfæren. På sin vei dit har det sørget for at familier har holdt seg varme gjennom vinteren. Det karbonet som har blitt brukt i bygninger og produkter vil fortsatt være lagret ut byggets levetid. Den underliggende forutsetningen om at alt karbon som hugges går direkte utslipp er omtrent like nøyaktig som en påstand om at alt tømmeret som hugges brukes til å bygge stavkirker og er lagret der i tusen år. Sannheten ligger et sted mellom disse to påstandene. Uansett er aktiv bruk av tømmer det suverent beste klimaalternativet dersom vi ønsker å fortsette med å bo under tak, forflytte oss geografisk, ha på oss klær og en rekke andre viktige samfunnsgoder som det trolig er vanskelig å få befolkningen til å gi opp.

Det viktigste budskapet i NRK programmet med tanke på klima er det tidligere landbruksminister Johan C. Løken som kommer med. Alt som vi i dag lager av olje kunne vi laget av tømmer. Dette faktum fortjener langt mer oppmerksomhet. At våre naboland allerede har kommet langt på veien mot en bio - økonomi uavhengig av olje, mens oljenasjonen Norge ser seg mer tjent med å fortsette med fossil utvinning hadde alene fortjent flere dager med langsom tv på rikskanalen.
Media lever av å belyse konfliktsaker. Dette fører til at de noen ganger er nødt til å fremstille en konflikt som ikke egentlig finnes. Jeg tør påstå at menneskene som jobber i skognæringen er den gruppen i befolkningen som er mest opptatt av et levende skogsmiljø og samtidig en bærekraftig bruk av den fornybare ressursen tømmer. Skognæringen vil også være den delen av norsk industri som har suverent størst fordeler av økt fokus på bærekraft og klima. Verdiskaping i skogen og binding av karbon fra atmosfæren er direkte korrelert. For skognæringen vil det, i tillegg til de emosjonelle og etiske verdiene, være økonomisk lønnsomt å øke skogens binding av CO2. I den markedsøkonomien vi lever i viser det seg langt enklere å få gjennomført nødvendige tiltak når disse er økonomisk lønnsomme.

Halvparten av produktivt skogareal i Norge ligger i realiteten i posisjon for evigheten. I Dagsavisen fra samme dag som programmet argumenterer fire store miljøvernorganisasjoner med at de er fornøyd dersom 10 % av produktivt skog areal blir satt av til vern samtidig som skognæringen selv avsatter 5 % av arealene til nøkkelbiotoper. De resterende 85 % av produktivt skogareal er langt over realistisk ambisjonsnivå for et aktivt skogbruk. Dette fordrer gigantisk vegutbygging og himmelhøye tømmerpriser før det vil være økonomisk lønnsomt. Ambisjonsnivået for vern framsatt av norske miljøorganisasjoner gir seg dermed selv, uten ekstra tiltak. I en slik situasjon vil både skognæringen, miljøvernorganisasjonene, og ikke minst jordkloden, ha langt mer å tjene på en konstruktiv diskusjon rundt hvordan vi kan øke hastigheten fra den fossile økonomien og over til bio-økonomi. Heller enn å krangle om hvor mye CO2 som faktisk evaporerer fra en hogstflate før denne er gjengrodd etter hogst er det på tide å kombinere næringens enorme kunnskaper om sammenhenger i skogen med organisasjonenes lidenskap for biomangfold.

Erik Faye-Schjøll

Økolog