Lenker til fylkeskommunene:
Status for Ingrepsfrie naturområder (INON)
Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) har vært diskutert i mange år. Skognæringa i Trøndelag har gjentatte ganger forlangt at begrepet fjernes som «forvaltningskriterium» ved planlegging av skogsveier. Dette støttes ved at flere partier i løpet av våren har gitt landsmøteuttalelser hvor INON-begrepet ønskes fjernet. Samtidig synes det å være enkelte misforståelser med hensyn på status og bruken av begrepet. Derfor ønsker Skognæringa i Trøndelag klargjøre utfordringene.
Denne nyheten ble publisert av: Kirsti Haagensli Publisert dato: 04.07.2013
Hva er dagens utfordringer
Skognæringa arbeider for å økt aktivitet og verdiskaping. Infrastrukturen fra skogen helt fram til skogindustrien må bedres for å lykkes med dette. Utfordringene for å øke skogsveibyggingen er mange og INON er en av flere effekter som hindrer aktivitet. Dette hinderet for skogbruket i Trøndelag og i kystskogbruket må fjernes ved et politisk vedtak.
Det finnes ikke noe juridisk grunnlag for å bruke begrepet INON som et forvaltningsverktøy. Skognæringa er derfor prinsipielt imot begrepet INON. Det er to forhold som ligger til grunn for dette:
- I henhold til NMSK-forskriften kan det ikke gis tilskudd til bygging av skogsveier som fører til reduksjon av «villmarkspregede-områder», selv om vegen er godkjent av kommunen.
INON brukes da som et forvaltningskriterium, noe som det ikke er grunnlag for. Forskriften må endres og tilskuddet gjeninnføres for bygging av skogsveier som berører disse «villmarkspregede områdene». Dette er et nødvendig tiltak i kystskogfylkene for å oppnå Stortingets målsetting om økt hogst.
- Mange skogeiere er avhengig av skogsveier for å få tatt ut skogen. I INON-områder begrenses skogeierens rett til å drive egen eiendom. Skogeiers rettssikkerhet berøres og skogeier fratas muligheten for å drive skogen uten kompensasjon.
Bakgrunn
Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er en kartlegging av uberørt natur og en indikator på om et område ligger i en viss avstand fra tyngre tekniske inngrep. Områder som ligger mer enn 5 km fra tekniske inngrep defineres som «villmarkspregede områder». Det meste av skogen som berører de villmarkspregede områdene står i buffersonen, dvs. mellom 0 og 1 km fra vegen eller et annet teknisk inngrep. INON er en indikator for bortfall av inngrepsfri natur dvs. et temakart, hvor en del tiltak er definert inn og andre ikke er det (f.eks. hyttefelt uten vei). Det foreligger imidlertid ikke forbud mot bygging av landbruksveger (skogsbilveger) i områder som pr i dag er angitt som inngrepsfrie naturområder.
Utfordringene med dagens praktisering
Forvaltningens praktisering av INON ved behandling av skogsveisøknader har endret seg de siste årene. I arbeidsgruppen om økt avvirkning i Nord-Trøndelag (2012) var det uenighet mellom Fylkesmannen og Skognæringa om tiltak på INON. Denne problemstillingen, som to departement ikke har klart å løse, klarte heller ikke arbeidsgruppa å komme lenger på for Nord-Trøndelag. Samtidig er næringa glad for at FM ønsker å legge til rette for enklere saksbehandling.
Bruk og vern og interesseavveininger bør skje gjennom kommunal planlegging og enkeltsaksbehandling etter landbruksveiforskriften og NMSK-forskriften.Skogeierens rettsikkerhet vil da ivaretas med bl.a. rett til å klage på tiltak som begrenser aktivitet på egen eiendom. Skognæringa har ikke myndighet til å forhandle for den enkelte skogeier og det er heller ikke ønskelig å etablere en slik praksis.
Investeringer i skogsveier har også andre samfunnsøkonomiske gevinster enn bare transport av tømmer. Veiene er viktig for effektiv og variert skogskjøtsel, men i større og større grad får de betydning for andre ressurser, som småkraft- og vindkraftutnytting, utnytting av mineralforekomster, annen utmarksutnyttelse som jakt, fiske og friluftsliv, beiting og generell naturforvaltningsutnytting. Beredskapsmessig hensyn er også viktig, både brannberedskap og annen redningsberedskap mv.
