La oss reise skogen
Planting av skog på gjengroingsarealer er et effektivt og nødvendig klimatiltak. Dette er hovedkonklusjonen i en ny prosjektrapport fra miljø- og landbruskdirektoratet. Nå blir det viktig å følge opp med kraftfulle tiltak, for å fjerne mest mulig CO2 fra atmosfæren på en kostnadseffektiv måte.
Denne nyheten ble publisert av: Rasmus Andreas Stokkeland Publisert dato: 09.04.2019
Evalueringen av pilotprosjektet «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» ble ferdigstilt og publisert av miljø- og landbruksdirektoratet 4. april 2019. Rapporten sammenstiller resultater og erfaring fra pilotfasen og direktoratenes vurdering, sammen med ekstern forskning og vitenskap på fagområdene. Direktoratene viser til at norsk gran:
- hører naturlig hjemme på Vestlandet og i Nord-Norge, også nord for Saltfjellet.
- øker artsmangfoldet regionalt.
- ikke er den største trusselen mot naturmangfoldet langs kysten.
- er det mest samfunnsnyttige treslaget, både med tanke på klima og økonomi.
I Norge har vi gjengroingsareal på nærmere 10 millioner dekar, i hovedsak og på Vestlandet og i Nord-Norge. Det er et stort potensial for skogproduksjon og karbonbinding gjennom planting av skog på disse arealene. Kilde: Rapport M26-2013 «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak». |
Det største og mest effektive karbonsluket verden kjenner til er skogen.Kystskogbruket har siden 2009 dokumentert hva potensialet og klimagevinsten er ved en tilplanting av fem millioner dekar skog i løpet av 50 år. Hovedsakelig på gjengroingsmark, i kystskogbruket. Allerede i 2013 ble det i en faglig rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Skog og landskap dokumentert hvordan man kan tilplante hhv. 1 og 5 millioner dekar med gjengroingsarealer, det vil si høyproduktive arealer hvor busker og krattskog er i ferd med å etablere seg. Evalueringen av pilotprosjektet bekrefter at planting av skog er et godt klimatiltak. Direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro uttalte til skog.no at «dette har vært et veldig nyttig prøveprosjekt» og at hun er «fornøyd med resultatene fra pilotfasen».
Mobilisering For å imøtekomme verdens største trussel, klimatrusselen, har FNs klimapanel slått fast at vi i tillegg til å redusere klimagassutslipp må øke opptak og lagring av CO2. Økt skogproduksjon, og lagring i varige treprodukter, er i dag den eneste kjente metoden for å fjerne CO2 fra atmosfæren i et stort og effektivt omfang. Med en så entydig rapport fra direktoratene vil en videreføring og oppskalering av prosjektet være vårt lands viktigste tiltak for å redusere våre utslipp. Mobilisering av skogplanting som klimatiltak på gjengroingsareal må nå få høyeste prioritet, og det må bevilges minimum 40 mill. kr i Statsbudsjettet fra og med 2020. Videre utredninger er ikke nødvendig. Nå er det handling som gjelder.
Kontaktpersoner: Ole Hartvig Bakke, arbeidende styreleder i Skognæringa Kyst SA, tlf 91342857. Rasmus Stokkeland, organisasjonssekretær, tlf 40649917. Stig Klomsten, leder av Styringsgruppa for Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram for Kystskogmeldinga, tlf 909 244 |