Lenker til fylkeskommunene:
Kjære skogeier i Indre Namdal
Jeg skriver dette innlegget til deg for å fortelle deg at vi er glad i deg, for at samfunnet trenger deg og for at du skal føle at du har mange venner. Venner som vil deg alt godt og som vil kjempe for din framtid og det arbeidet du gjør.
Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 02.04.2011
For skogbruket i Indre Namdal ble 2010 et aldri så lite merkeår. Jeg håper det blir et år du som skogeier vil se tilbake på med glede! 2010 var året prosjektet «Skognæringa i Indre Namdal» ble opprettet. Indre Namdal regionråd eier prosjektet og Knut S. Sklett er tilsatt som prosjektleder – og jeg er så heldig å få lov til å lede styringsgruppa. En styringsgruppe som består av tre ordførere og mange svært dyktige personer fra skognæringa selv.
Fortid og framtid
Skogbruket i Indre Namdal har en stolt historie og jeg mener bestemt at den også har en framtid. Skogbruket i Indre Namdal avvirker 150 000 m3 som utgjør 30 prosenrt av den totale avvirkninga i Nord- Trøndelag. Dette genererer en samlet verdiskaping på ca. 600 mill. kr.!
Prosjektet er et ledd og en oppfølging av Skognæringa i Trøndelag og av Kystskogbruket som omfatter ni fylker. Totalt utgjør dette en omfattende satsing på skogbruk som en næring for framtida.
FNs skogår
2011 er FNs internasjonale skogår. FN ønsker på denne måten å sette fokus på klodens skoger og forvaltningen av disse. Skognettverkene i Namdalen, i samarbeid med hele skogfamilien, vil markere dette med en stor satsing siste lørdag i april, der jeg håper alle som har et forhold til skog og skogbruk, og alle andre møter opp. Det kommer mer informasjon om dette etter hvert.
Hovedmålet i Skognæringa i Indre Namdal er at vi skal øke aktiviteten og verdiskapinga i skognæringa, og derved også øke skognæringa sin betydning for klima og miljø.
For det er slik, kjære skogeier, at et godt drevet skogbruk med hogst, planting og stell av skogen er god miljøpolitikk. Det samme er et godt utbygd skogsveinett, slik at arbeidet kan foregå på en rasjonell måte.
Utfordringer
Registreringer, kontroll av plantinger og statistikk viser at tilstanden i de trønderske skogene er bekymringsfull med hensyn på oppbygging av framtidig kvalitetsskog. Det settes ut for få planter etter hogst og plantefeltene stelles i liten grad. Under våre klimaforhold er planting den viktigste foryngelsesmetoden. Kort sagt investeres det alt for lite og langt mindre enn i våre naboland.
Skal du som skogeier i samarbeid med andre i skogbruket ta tak i denne utfordringen må virkemiddelpotten til skogkulturtiltak økes betydelig.
Bruken av skogfond til skogkultur har økt og er en meget god ordning. Erfaringene er imidlertid at skogfond ikke gir den samme ønska effekten som tilskudd. Noe av årsaken til dette er at ordningen ikke alltid treffer der behovet er størst. Regjeringen har økt tilskuddspotten til skogkultur de siste årene, men behovet er langt større.
Viktig for klimaet
Norge som nasjon er helt avhengig av skogens karbonbinding for å nå regjeringens langsiktige målsettinger. Det må satses mer på oppbygging av framtidig kvalitetsskog som klimatiltak og med hensyn på ressursoppbygging og verdiskaping. Skognettverkene er i gang med en større innsats for å øke skogkulturaktiviteten. Økt bruk av skogfond er et viktig bidrag. Samtidig vet vi ut fra tidligere erfaringer at direkte tilskudd virker. Virkemiddelpotten må bedres i forhold til dagens nivå og det haster!
Jeg roper med dette et lite varsko i skogen om at skogeierne trenger både støtte og venner. Og jeg regner fortsatt med at som man roper i skogen får man svar.
Innlegget er skrevet av ordfører Erik Seem (bildet) i Grong kommune. Seem er også leder i styringsgruppa for «Skognæringa i Indre Namdal»