Lenker til fylkeskommunene:
Sitkagran overlegent våpen i klimakampen
Sitkagran er et ualminnelig effektivt klimavirkemiddel og kan ved forholdsvis beskjeden innsats representere samfunnsøkonomiske verdier i milliard-klassen. Det slår Vista Analyse fast i sin nye rapport ” Samfunnsøkonomiske gevinster av skogreising med sitkagran”.
Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 17.02.2011
Rapporten slår fast at planting av sitkagran på en snau prosent av skogarealet i Norge, gir en samfunnsøkonomisk verdi på mellom 11 og 18 milliarder kroner. Den største delen er verdien av karbonopptaket som er beregnet til mellom 10 og 17 milliarder kroner. Inntekt på salg av tømmeret som plantes er beregnet til en snau milliard kroner.
Rapporten, som er utarbeidet av Haakon Vennemo og John Magne Skjelvik på oppdrag for Det norske Skogselskap, konkluderer med at en million dekar sitkagran binder rundt 120 millioner tonn CO2 og at en bedre forvaltning og planting av skog, er et kostnadseffektivt og godt grep for å redusere oppbyggingen av karbon i atmosfæren.
Kystskogbruket påpekte allerede i Melding om Kystskogbruket potensialet i verdiskaping og kabonbinding ved å ta i bruk gjengroingsarealer til nyplanting. I tillegg er det pekt på behovet for en skogpolitikk som stimulerer til planting og stell av skogen for å øke potensialet for CO2fangst og bedre kvalitet på virket. En nasjonal ordning for salg av CO2-kvoter i skog ville motivere sterkt for å bygge opp skogressursene i landetog er en god mulighet for å finansiere denne satsingen framover. Det ville passet utmerket å prøve dette systemet i forbindelse med oppstart av et klimaskogprogram i kystfylkene.
Den pågående debatten om bruk av fremmede treslag, som er et resultat av Direktoratet for Naturforvaltnings forslag til nye retningslinjer for slik bruk, har skapt et inntrykk av at sitkagranen fortrenger annet planteliv der den er plantet og at spredning ikke kan kontrolleres. Kystskogbruket er uenig i disse påstandene og peker blant annet på sitkagranens mer enn hundreårige historie i Norge og de erfaringer og undersøkelser som er gjort her hjemme og i våre naboland. Faktum er at det Nord-Amerikanske treslaget, som vokser langt bedre enn vanlig gran og som tåler kystklima bedre, er det beste alternativet til den tilfeldige gjengroingen langs deler av kysten.
I en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse står ikke virkemidler i fokus. Rapporten peker likevel på at det er nødvendig med virkemidler som belønner norske skogeiere som planter og skjøtter skog slik at den opptar mer karbon enn den ellers ville gjort. Dagens diskusjon i skognorge dreier seg ikke om slike spørsmål, men at det ligger på bordet et forskriftsforslag, som gir tydelige insentiver til ikke å plante skog - i hvert fall dersom den foregår med sitkagran. Vista Analyse-rapporten konkluderer med at et slikt forslag har en meget betydelig kostnad. I kystskogfylkeneer det i følge Kystskogbrukets beregninger gode muligheter for å plante fem millioner dekar gjengroingsmark uten å komme i konflikt med andre verdier. Det kan gi samfunnet en verdi på hele 55-90 milliarder kroner og en karbonbinding på 540-600 millioner tonn CO2.
Skognæringa følger lover og regler og har etablert sertifiseringssystemer som ivaretar biologisk mangfold på en god måte. Å ta i bruk deler av kystens gjengroingsarealer til planting for økt verdiskaping og CO2binding i kystskogfylkene viser seg altså å være svært lønnsomt. Vi er overbevist om at dette kan la seg gjøre på en god måte gjennom god dialog og regional og kommunal planlegging.
Kystskogbruket vil delta aktivt når rapporten blir gjennomgått og debattert i et seminar i Skogselskapets regi mandag 7.mars og ser fram til at Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er i dag gjort kjent med rapportens innhold.
Alf Daniel Moen
Leder fylkeskommunalt oppfølgingsprogram
