Skogeiere på Vestlandet med fokus på offentlige veier

Denne nyheten ble publisert av: Helge Kårstad Publisert dato: 17.02.2016

Bør det opnes for en dispensasjonsmulighet på kommune- og fylkesveier ? spurte skogeiere da temadag om bedre infrastruktur for skogbruket var tema i Bergen i går. F.v. Arild Åsen fra Statens Vegvesen, region vest, videre skogeiger Hans Hordvik, leder i Hordaland Skognæringsforum Vidar Jørdre og skogeierne Paul Særvold og Oddvar Nipen. Foto: Helge Kårstad

Det er for tiden et stort fokus på flaskehalser for tømmertransporten på offentlige veier i Norge.
Transportkostnader for tømmer i kystskogfylkene er fortsatt relativt høge og Vestlandet kommer verst ut i landet. Ja Vestlandet har uten tvil de største og fleste flaskehalsene, både på fylkesveier og særlig på kommuneveier. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder utbygging av skogsveier og tømmerkaier, men relativt lite har skjedd når det gjelder flaskehalsene på de offentlige veiene. Kystskogbruket sin temadag om infrastruktur i skogbruket i Hordaland i går ble derfor en suksess med stort håp om bedring.

I dette oppslaget tar vi med hovedpunktene i innlegget til Arild Åsen fra Statens Vegvesen, region Vest. Innlegget var en svært god orientering om hva som regulerer det som er tillatt å kjøre på offentlige veier.
Nederst gis også en oversikt over de andre foredragene.

Forskrift og veilister
Arild Åsen slo først fast at forskrift om bruk av kjøretøy hjemler og regulerer hva som er tillatt kjørt på offentlige veier. Veilistene er vedlegg til forskrift om bruk av kjøretøy og følgelig en del av forskriften. Veilistene sier hvilke dimensjoner og vekter som tillates på de forskjellige offentlige veiene. Alle offentlige veier har en vogntoglengde og en bruksklasse (tillatt akselvekt og totalvekt).

Delbart eller udelbart gods
Alle kjøretøy som skal kjøre på offentlig vei må forholde seg til dimensjonene som står i veilisten eller dimensjonene som forskrift om bruk av kjøretøy tillater. Regionvegkontoret (Statens Vegvesen) kan innvilge dispensasjon ifra vekter og dimensjoner som står i veilisten, men da gjelder det stort sett kun for udelbart gods. Udelbart gods er gods som har dimensjoner eller vekter som er større enn det som kan fraktes innenfor «normal» transport. Tømmer er ikke definert som udelbart gods, og det kan dermed ikke innvilges dispensasjon for det.

Veieier bestemmer vogntoglengde og bruksklasse
Fylkeskommunen bestemmer hvilke vogntoglengde og bruksklasse fylkesveiene skal ha og kommunen bestemmer på de kommunale veiene. Men hverken fylkeskommunen eller kommunen kan innvilge dispensasjon eller gi tillatelse til å frakte tømmer med større vogntoglengde eller større vekter enn veilistene tillater.
Statens Vegvesen utarbeider veilistene, men det er Fylkeskommunen og kommunene som bestemmer hva som skal stå i veilisten.
Fylkeskommunen eller kommunene kan ikke gi noen tillatelser ut over det som står i veilistene. Dersom det f.eks skal kunne kjøres tømmer med full vogntoglengde på en vei som har lengdebegrensning på 12,4 m må veilisten endres permanent. Det betyr at alle som vil, kan kjøre med full vogntoglengde på vegen (ikke bare tømmer). Og en kan ikke sette begrensninger.

Hvorfor tillates det større vogntoglengder for tømmer og ikke for annen ordinær transport?
Arild Åsen viste også til at «Direktiv 96/53/EF» regulerer blant annet de største tillatte dimensjoner for kjøretøy og vogntog både i nasjonal og internasjonal trafikk.
Direktivet tillater kun overskridelse av de grenser direktivet selv setter i noen få, svært spesifikke tilfeller.
Ett av disse unntakene er transport med spesialvogntog når denne transporten er av en slik art at den ikke foregår i konkurranse med internasjonal transport. Transport av tømmer er et eksempel på slik transport. Så EØS-rettslig kan det spesielt tillates innenlands transport av tømmer med større dimensjoner enn hva direktivet ellers tillater. Derfor er det blitt tillat med større vogntoglengde for tømmertransport.

Bør skognæringen kreve en dispensasjonsmulighet ?
- Når direktivet «åpner» for å kunne tillate større dimensjoner for tømmertransport, og det ikke strider mot våre EØS-rettslige forpliktelser, burde vi da ikke kunne tillate at det innvilges dispensasjon for tømmer ? spurte Arild Åsen og la til: - Burde det ikke være slik at vi kunne innvilget en tidsbegrenset dispensasjon for en begrenset periode ?
Åsen trakk frem at det f.eks kunne bli gitt økt aksel- og totalvekter i en periode der det var frost eller perioder med lite nedbør, en kunne satt begrensninger på kjøretidspunktet eller lysreulere bestemte strekninger for en periode, en kunne tilatt kjøring bare om natten, en bestemt periode osv.
Til slutt presiserte Åsen at en eventuell forskriftsendring er noe som skognæringen selv må ta opp med gjeldene myndigheter, og at det selvsagt ikke er sikkert dette vil kunne gjennomføres.

Temadagen i Bergen ble opnet av fylkestingsrepresentant og leder i Hordaland FrP Gustav Bahus. Han minnet om det store satsinga på skogplanting etter krigen og kunne love fortsatt støtte fra FrP til utbedring av infrastrukturen i skogbruket.

Skognæringen vil
Fra skognæringen ble det i møtet gitt klare signaler om at en dispensasjonsmulighet ville bety svært mye både økonomisk og ikke minst sikkerhetsmessig for å kunne gjennomføre en tømmertransport på beste vis på enkelte veier. Og ikke minst vil det ta svært mange år før de fleste kommunale veier vil bli permanent opprustet. Det ble fra flere sagt at dette vil de jobbe videre med.

De andre foredragene
Harald Nymoen orienterte om Melding om Kystskogbruket og Jan Olsen orienterte om Infrastrukturprogrammet. Leder i Hordaland Skognæringsforum Vidar Jørdre orienterte om forumet og prioriterte oppgaver fremover. Terje Natland fra fylkesmannen i Hordaland orienterte om status for infrastruktur i skogbruket i fylket og Thorbjørn Aarethun fra Hordaland fylkeskommune orienterte om planlegging, investering og vedlikehald av fylkesveinettet.