Innspillsmøte til melding om skog- og trenæring

Denne nyheten ble publisert av: Kjersti Kinderaas Publisert dato: 23.09.2015

Ulike regionale utfordringer
Jan Ivar Rødland, styreleder i Skognæringa Kyste viste til den omfattende analysen for kysten som er gjort i Melding om kystskogbruket (2015) og de anbefalinger av tiltak som her er gjort. Alle de 10 fylkeskommunene fra Finnmark til Vest-Agder har gjennom vedtak tatt et tydelig medansvar. Kystskogbruket forsetter derfor samarbeidet mellom skognæring, regional politikk og forvaltning. Verdikjedetanken er grunnlaget for kystskogbrukssamarbeidet.

-Meldingen følger opp ambisjonene i SKOG22, den tydeliggjør utfordringene for kystskogbruket og den konkretiserer de forslag SKOG22 har til løsninger. Hensikten må være at nasjonal politikk nettopp skal treffe ulike regionale utfordringer og potensial, sa Jan Ivar Rødland.

Meldingen om kystskogbruket 2015 har to hovedbudskap. Det er verdiskapingsbudskapet og klimabudskapet. Der:
1. Verdiskapingen i Kystskogbruket skal firedobles fram til 2045. Kystskogfylkenes betydelige og lønnsomme næringspotensialer må utløses og tas i bruk.
2. Kystskogens karbonlager skal økes, og trevirke skal i økende grad erstatte mindre klimavennlige materialer og energikilder. Skogressursene må utnyttes som virkemiddel i klimapolitikken. Trevirke er et materiale med lavt CO2- avtrykk og må derfor i langt større grad erstatte mindre klimavennlige materialer. Trevirke til energiformål bør erstatte kull, olje og gass.

I en global situasjon hvor bærekraft og klima er klodens hovedutfordring, må verden bli grønnere! Vårt nasjonale utgangspunkt må være den bærekraft og de potensialene SKOG22 viser til. Det er å øke avvirkningen med vel 50 prosent og firedoble den økonomiske omsetningen. Dette krever en betydelig langsiktig aktivitetsøkning der hele landet tas i bruk. Ikke minst derfor må nasjonal skogpolitikk ta tak i de ulike landsdelers utfordringer!

Framtidsskogen, skogeieren og offentlig forvaltning
Fylkesskogmester Merete Larsmon fra Sogn og Fjordane presenterte innspillet fra Fylkesmannsgruppa i Kystskogbruket.

 -Kravet om tilfredsstillande forynging blir i mindre grad fulgt opp i skogreisingsstrøkene, sa Merete Larsmon, leder for Fylkesmannsgruppa i Kystskogbruket. Og viste til at avvirkninga i skogreisingskogen er økende, men litt for mye av dette er yngre produksjonsskog. Et gjennomgående trekk i alle kystkogfylkene et også at skogeierne har økende behov for informasjon og veiledning.

Fylkesmanns-gruppas tilrådninger for å fremme gode løysinger i en mer differensiert og målretta skogpolitikk er å:

• Stimulere til eiendomsoverbyggende samarbeid ved å endre lovmessige regler for nettopp samarbeid over eigedomsgrensene.
• Utvikle veiledningsmodeller med nøytrale skogpådrivere i samarbeid med kommune, næring og fylke etter modeller fra pådriver- og forskingsprosjekt som «Lensa» og «Fra ti til en».
• Øke/skjerpe krav til kommunene sin kompetanse og kapasitet innen skoglig forvalting, veiledning og næringsutvikling for å ta hånd om virket mest mulig regonalt/nasjonalt og med det styrke og synleggjøre skogoppgavene på kommunenivå. Skognæringa i kyststrøkene med unntak av Trøndelagsregionen er framleis ei ung og umoden næring.
• Økt/styrka organisering av skogeierene fordi skogeiersamvirket og andre aktører er en viktig informasjonskanal, samarbeidspartner og nettverk for skogeiger.
• Gi rom for forenkla metoder for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Kystskogregionen.
• Sikre skogreisingsstrøkene tilstrekkelege investeringsmidler til ressursoppbygging (skogkultur) for økt virkesproduksjon og karbonbinding
• Økt satsing på infrastruktur som veg, kai og bane, for å redusere transportkostnader i alle ledd.
• Sikre skogbruket plass i alle planar og avgjerder i ulike prosessar som kan påverke næringa.
• Øremerke midler til kystskogbruket for å styrke fellessatsingar og nettverk i område med mindre skogfond (Kystskogmidler).

Utvikling av næringa i kystskogbruket

-Jan Ivar Rødland viste til at skogpolitikken i kystskogbruket handler om hvordan vi kan skape ei bærekraftig næring med grunnlag i våre store og økende skogressurser. Melding om kystskogbruket 2015 viser hvordan vi kan gjøre det!

Jan Ivar Rødland løftet fram noen av de spesielt viktige utfordringer kystskogbruket har:

• Ekstraordinær infrastruktursatsing – både i skogen, på det offentlige veinettet og på sjø. Avvirkningen vil og må økes sterkt i kystskogbruket de kommende tiårene. Infrastruktur-situasjonen er meget prekær. En ekstraordinær satsing på kostnadseffektiv transport er nødvendig om store råstoffressurser skogindustrien har behov for ikke skal gå tapt. I erkjennelse av at ikke alt kan gjøres på kort sikt, har vi fått utarbeidet Infrastrukturprogrammet. Det viser hvordan en ekstraordinær utbygging av infrastrukturen i kystskogbruket bør prioriteres og gjennomføres med grunnlag i de tilgjengelige tømmerressurser som blir hogstmodne i kommende 25-års periode.
• Skogeieren er en nøkkelperson i skognæringen. 90 % av skogeiendommene er mindre enn 250 dekar og til dels med teigblanding. Det er svært utfordrende både å drive veiledning, tjenestesalg og utvikle tilstrekkelig profesjonalitet i eierskapet. Svært lav organisasjonsprosent gjør det ikke lettere. Situasjonen må løses på relativt kort sikt. Nye fellestiltak og utstrakt eiendomsoverbyggende samarbeid må til. Et veilednings-/ pådrivingsapparat vil være helt avgjørende i den opptrappingsfasen vi står overfor.
• Kystskogens produksjonspotensial og skogressurser må utnyttes. Økt skogproduksjon og råstoff-forsyning må sikres på kort og lang sikt. Dagens lave investeringer i framtidsskogen er en stor utfordring for kystskogbruket. Dette henger åpenbart sammen med lav profesjonalitet i eierskapet, manglende veiledning og generelle virkemidler som krever profesjonalitet for å kunne benyttes.
• Trevirke som fornybart materiale med et stort anvendelsesområde. Markedet skal tilbys konkurransedyktige produkter av fornybare materialer med positivt CO2-avtrykk. Her må vi virkelig satse på økt innovasjon og videreutvikling. Dette er helt nødvendige tiltak for økt innovasjonsgrad og videreutvikling av eksisterende industri. Vi må styrke vår markedsposisjon i vekstmarkeder både her hjemme og internasjonalt.