Må fronte infrastruktur
«Skal det komme en økt satsing på infrastruktur og utbedring av flaskehalser i Nordland, trenger vi politikere som fronter dette. Det kommer ikke bare skognæringa til gode, men hele næringslivet i Nordland».
Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 26.08.2015
Dette var hovedbudskapet da Skognæringsforum Nordland samla de politiske partiene og næringsaktørene til skogpolitiks debatt i Hattfjelldal fredag 21. august.
43 deltakere møtte opp for omvisning på Arbor i Hattfjelldal, oppfulgt av skogpolitisk debatt på Samisk Kultursenter. Arbor er en av to sponplateprodusenter i Norge, og direktør Bjørn Jarmund tok imot. Han ønska politikere og næringsaktører velkommen ved å minne om at skal vi ha slike hjørnesteinsbedrifter rundt om i distriktskommunene, må rammevilkårene legges til rette for det. Både skatte- og avgiftsnivå og samferdsel var viktige politikkområder for fabrikken, fortalte Bjørn Jarmund.
Deltakerne fikk se en rasjonell og effektiv produksjonen med eksempler på flere nye produkter. I følge fabrikksjefen er fabrikkens konkurransefortrinn at det produseres ferdige produkter av høy kvalitet, klare til bruk for forbruker. Råvarene er i størst mulig grad hentet fra regionen, produksjonen er basert på biologisk fornybare råstoffer. Fabrikken i Hattfjelldal en slik et eksempel på en fullstendig bioøkonomisk verdikjede, fra råstoff til ferdig produkt.
Inger Grethe Hansen fra Skognæringsforum Nordland innledet møtet med en presentasjon av Kystskogbruket – overbygningen for de fylkesvise skognæringsforumene som Skognæringsforum Nordland er en del av. Organiseringa Kystskogbruket har siden 2008 gjennom to meldinger om kystskogbruket, bidratt til å sette kystskogbrukets utfordringer og potensiale på den politiske agendaen, ikke bare på fylkesnivå, men også nasjonalt. Melding om kystskogbruket 2015 legger FNs klimarapport og de ambisiøse målene fra den nasjonale SKOG22 til grunn, med målsetning om å bidra til en firedobling av verdiskapinga for skogbruket fram til 2045.

"Melding om kystskogbruket skal sikre at nasjonal skogpolitikk og satsing også treffer kystskogbrukets utfordringer og potensiale. Fylkestinget i Nordland vedtok, i likhet med alle de ti kystfylkene, Melding om kystskogbruket på fylkestinget i juni. Nå gjelder det å for fylkestingspolitikerne å følge opp vedtaket.", sa Inger Grethe til en lydhør forsamling.
Kurt Jessen Johansson, leder for Skognæringsforum Nordland fortalte om satsingsområdene for Skognæringsforum Nordland. «Moderne skogbruk drives etter miljøsertifiserte standarder, og er ei langsiktig næring basert på lokale fornybare ressurser og et internasjonalt marked. Men dersom verdiskapingspotensialet i skog- og trenæringa skal utløses, må politiske insentiver og rammevilkår legge til rette for dette.»

Forumet har et spesielt fokus på tre områder, rekruttering, verdiskaping og infrastruktur. «Det er avgjørende for å sikre skogbruket for framtida at Vefsen videregående skole får ressurser som sikrer opplæring av skogsentreprenører og anna skogfaglig kompetanse for framtida. Da må skolen tilføres de ressursene som trengs», sa Johansson. Videre ble politikerne utfordret til å følge sitt eget fylkestingsvedtak om å stimulere til økt bruk av tre, og å velge tre i egne byggeprosjekter.
Fabrikksjef Odd Fagervoll holdt et meget godt foredrag hvor han innledet med å si at han er mer bekymret for infrastruktursituasjonen i dag enn han var for 30 år siden. «28 av de 104 bruene med trua bæreevne på landsbasis ligger i Nordland. Og av disse er ca halvparten i Helgelandsregionen. Da er vi ikke rustet for framtida. I Europeiaske land tillates nå stadig større vogntog. I nkelte land jobbes med planer om innføring av vogntog md tilltatt totalvekt på inntil 90 tonn. Våre dårlige bruer og andre flaskehalser på transportnettet gjør oss ikke rustet for framtida.»
"Statens Vegvesen i region Nord har jobbet godt for å utbedre og skrive opp sine veger i Nordland så langt det har vært mulig for å få innført modulvogntog på 60 tonn og 25,25 meter. Det har vært arbeidet intenst for å utvide strekningene for modulvogntog ytterligere, men prosessen har stoppet opp fordi sterke krefter på nasjonalt nivå tydeligvis ikke ønsker dette.» fortalte Fagervoll videre.

Skognæringsforum Nordland utfordret politikerne til å fronte samferdselspolitikken og stå på for å få utbedret flaskehalsene i Nordland. «Skal det komme en økt satsing på infrastruktur og utbedring av flaskehalser i Nordland, trenger vi politikere som fronter dette. Det kommer ikke bare skognæringa til gode, men hele næringslivet i Nordland».
Politikerne i panelet ga uttrykk for at kunnskapen om skognæringas betydning for regionene nok er mangelfull, og takket Skognæringsforum Nordland for en lærerik og interessant dag. Partiene fikk også i tur og orden presentere sin skogpolitikk. Her ga alle partier uttrykk for optimisme på skognæringas vegne, og tro på at det er mulig å forene miljøhensyn og utnytting av skogens verdiskapingspotensial. Rødts Per-Gunnar Skotåm framhevet at Nordland med sin industrihistorie nå bør se mulighetene det grønne skiftet gir for å skape nye arbeidsplasser fra skogens ressurser. Skotåm kom også med ei frisk utfordring til næringa «Dere må bli flinkere til å profilere dere som den miljønæringa dere er!»