Fagdag om Nordlandsskogbrukets kompetanse- og rekrutteringsbehov

Denne nyheten ble publisert av: Kjersti Kinderaas Publisert dato: 21.04.2018

Rekrutering for fremtiden. Hvorfor skal fylkeskommunen investere i utdanningsutstyr til flere millioner kroner for noen få elever når studieretning skogbruk, når det uansett er bare en ellet to elever som får lærlingeplass?

Det var spørsmålet Hild- Marit Olsen, utdanningsråd for Nordland fylkeskommune, stilte forsamlingen i forrige da aktører fra skognæringa, videregående utdanning og andre kompetanseleverandører var samlet på Marks VGS til fagdag med tema Nordlandsskogbrukets kompetanse- og rekrutteringsbehov.

Mosjøen vgs. er den eneste skolen i hele Nord-Norge som tilbyr utdanning innen skogbruk. Undervisningsansvarlig ved skolen, John Luktvasslimo, ønsket velkommen til Vefsn videregående. – Det er en viktig oppgave å gi en tidsriktig utdanning til skogbruket i Nord- Norge. Vi ser til vår glede at det aldri har vært så god søkning til skogbruksfag som i år, med 18 søkere. Da må vi ha tidsriktig utstyr for å gi tidsriktig og framtidsretta utdanning.

Skognæringsforum Nordland har fra etableringa av forumet i 2013 hatt stort fokus på rekruttering til skogbruket i Nordland. Moderne undervisningsutstyr er særlig viktig i ei høyteknologisk næring som skogbruk. Dette økte fokuset har bidratt til at skolen høsten 2017 fikk investeringsmidler til innkjøp av hogstmaskinsimulator. Det er kjempebra! På denne bakgrunnen var det derfor naturlig å legge årets fagdag hit, sa Kurt Jessen Johansson, leder for Skognæringsforum Nordland

Kampen om ungdommen. I det grønne skiftet har Nordland store skogressurser som gir fornybare innsatsfaktorer i bioøkonomien. Det er det viktig for skognæringa i Nordland at ikke alt statlig vern blir lagt til Nordland, fortsatte Jessen Johansson, før han introduserte utdanningsråd Hild- Marit Olsen med å takke fylkeskommunen for det kode trepartssamarbeidet i Kystskogbruket i Nordland.

- Skogbruket har store ressurser i Nordland som få er klar over, den må løftes fram sammen med de andre ressursnæringene, ei næring vi skal leve av i framtida. Skognæringa representerer bærekraft og framtidige arbeidsplasser. Forumet innspill til regionalplan for landbruket i Nordland og andre innspill til fylkeskommunen viser at næringa selv er klar over sine utfordringer, og ønsker å løfte både kompetansenivået og verdiskapinga.  Slik innledet en godt forberedt Hild-Marit Olsen sitt innlegg.

 – Med nedgangen i ungdomskullene er det tøff kamp om ungdommen. Det er 9000 videregående elever i Nordland, av disse velger altså i år 18 elever skogbruk. Dette påvirker utdanningsinstitusjonene og tilbudet framover, hvor noen tilbud vil få for få elever og må kanskje legges ned eller flytte, fortsatte Olsen.

– Skolen og næringa har dokumentert behovet for tidsriktig utstyr for å innfri krava i læreplanen, og FK prioriterte derfor i 2017 å gå til anskaffelse av hogsmaskinsimulator. Jeg ser at det også er behov for lassbærer. Nordland kan vise til svært gode resultater og utvikling innen vgs., med lite frafall og god tilgang på lærlingplasser. Da er jeg undrende til at skogbruket kan vise til så få lærlingeplasser. Hvorfor skal vi investere i dyrt undervisningsutstyr dersom næringa ikke stiller med lærlingeplasser? var spørsmålet fra utdanningsråd Olsen.

Et spørsmål om høna eller egget, svarte Ansten Johansen, eier og daglig leder av skogsmaskinentreprenørfirmaet Polarsirkelen Skog og Bio, og styremedlem i Skognæringsforum Nordland.- Men den moderne skogsmaskina er ei høyteknologisk og livsfarlig maskin verdt mange millioner kroner. Skal vi som entreprenører ha mulighet til å ta imot lærlinger, må vi være trygge på at de har den nødvendige kompetansen og forståelsen for maskina de skal håndtere. En ting er at det koster fryktelig mye å ha ei dyr maskin som ikke produserer nok i lærlingperioden, og at manglende opplæring fører til kostbare reparasjoner og timer med «maskinskruing». Langt verre er det at manglende opplæring øker risikoen for alvorlige ulykker i lærlingetida. Vi skogsmaskinentreprenører tørr rett og slett ikke å ta inn lærlinger som ikke har fått tilstrekkelig opplæring før de kommer til oss. At skolen har utstyr som også gir mulighet til mengdetrening i simulator, og utstyr for øvelseskjøring i marka er derfor helt avgjørende, poengterte Johansen.

Rolf Jøran Forsmo, undervisningsansvarlig for naturbruk ved Marksa vgs, og lærer Jan Oddbjørn Johansen, understreker også betydningen av god kontakt med skognæringa. For å løfte fokuset på rekruttering og utdanninga til skogbruket i Nordland har samarbeidet med skognæringsforumet vært veldig viktig. Og i undervisningssammenheng er god kontakt med entreprenører og aktørene i primærskogbruket helt avgjørende. -  Det nye utplasseringsfaget YFF, hvor elevene som vurderer læreløpet får ut i praksis i bedrift i undervisningsåret har også hatt svært positiv betydning. Der knyttes også kontakter for framtidig læreavtaler gjennom samarbeidet med YFF, og flere av elevene har fått lærlingekontrakt med sine utplasseringsbedrifter.  Men dersom vi skal greie å nå læreplanmåla er det nødvendig med en egen lassbærer ved skolen. Kan ikke erstattes av samarbeid med entreprenørene, understreker Forsmo.

Forsmo understreker betydningen av å legge til rette for at samfunnet skal få grønne akademikere i overgangen til det grønne skiftet. - Utdanninga på naturbruk gir en grunnleggende forståelse for hvordan alt henger sammen, godt grunnlag for god samfunnsutvikling framover.

Forsmo har også tanker knyttet til hvordan skolen kan følge opp Nordland fylkeskommunens nye Regionale plan for landbruket, hvor det skisseres at landbruksskolene kan utvikles til kompetanseleverandør også opp mot kurs og etterudanningsretta tilbud for landbruket. -  Skolen kan ta en rolle som regional kompetanseleverandør – kan gi oppfølgende kurs og oppfølging av lærlingene. Et Grønt kompetansesenter ift landbruk er verdifullt for å kunne utvikle næringa.  Det vil gi økt kompetansetilgang til skolen og økt kompetanse i skognæringa.

Her kan Skogkurs – skogbrukets kursinstitutt, være en viktig samarbeidspart for tilbud rettet mot primærskogbruket. Eva Skagestad, direktør ved Skogkurs, presenterte hva Skogkurs har som sine spesialfelt, og hvordan apparatet med Aktivt Skogbruksinstruktører i alle landets fylkes kan bidra opp mot det praktisk utøvende skogbruket. Skogkurs kan også tilby kurs retta mot skogeiere og forvaltningsapparatet, og har sammen med Kystskogbruket utviklet en kurspakke spesielt for forholdene i kystfylkene.

Skogkurs tilpasser tilbudene til tida vi lever i, hvor YouTube er blitt en viktig kanal for informasjon. Vi har mange fine filmer på YouTube fra Skogkurs, innen mange fagtema, dere kan finne dem ved å søke på Skogkurs på YouTube, da kommer det opp mange treff. Det anbefales å klikke litt rundt her, sier Skagestad.- Recokurs, kurs i økonomisk kjøring av hogstmaskin, blir også viktig framover, og vi tilbyr også kurs for lærlinger. De fleste bedriftene er så små at det er behov for påfyll utenfra for å få gi fullstendig opplæringstilbud. For det aktivt utøvende skogbruket drifter vi to nettsider: jobbiskogen.no og Skogsbilveg.no. Her finner dere mye nyttig informasjon.

Skagestad kunne også gi svar på utdanningsråd Olsen`s spørsmål om skogbruket har oversikt over kompetansebehovet framover, som Olsen sier, – det kan være en nøkkel for å kunne satse på skogbruksutdanninga framover.

Skagestad kunne fortelle at det ble gjort en kartlegging gjennom Maskinentreprenørenes Forbund for noen år få siden på akkurat dette. I sertifiseringsordningen FSC, som er miljøsertifiseringa for skogbruket, er det krav til kurs og utdanning av hogstmaskinfører. Det er gjort beregninger som viser at ei hogstmaskin i snitt har ei årlig avvirkning på 30 000 kbm. Skal vi nå det potensialet som balansekvantumet  på 500 000 kbm står for i Nordland, må det dermed på plass mer enn 15 entreprenører for å høste den årlige tilveksten, sa Skagestad.

Utdanningsrådene lover å behandle søknaden på lassbærer ordentlig. - Jeg kan ikke love ut pengene her i dag, men vi kommer til å jobbe veldig seriøst med dette videre, og håper å komme tilbake med en gledelig melding senere. FK har satt av 20 millioner kroner til utstyr i de videregående skolene, så det bør være et godt håp om at vi får til dette, avsluttet utdanningsråd Hild-Marit Olsen.

I etterkant av årsmøtet gjennomførte Skognæringsforum Nordland årsmøte for 2017.