Skog, fjell, fjord og tronge vik

Holm tar ikke feil, men han har heller ikke rett og det kommer av flere faktorer. Den viktigste er at skogen ikke har vært hogstmoden. Så det blir vanskelig å beregne et samfunnsøkonomisk utbytte av noe som ikke er realisert! Men dette er i endring og som Jørgen Moen skrev i 1850 «det lysnet i skogen», det har tatt litt tid, men nå har det lysnet. I periferien av skogNorge, i skogreisingsstrøkene på Vestlandet og i Nordland ser man en økende aktivitet. Disse regionene som ellers ikke har hatt noen tradisjon for eller aktivt skogbruk ser man i dag skogbrukets økende betydning og verdiskapning. Tømmervolumet fra skogreisingsstrøkene har gått fra å utgjøre mellom tre til fire prosent tidlig på 90-tallet til at man trolig i 2018 vil passere 14 %. Denne økningen har primært kommet siden 2012 (figur 1). 

 

 

Figur 1. Andelen av tømmer avvirket i skogreisingsfylker sett opp mot avvirkningen nasjonalt.

 

 

Fjorten prosent er ikke mye tenker du kanskje, vel disse tallene må sees i sammenheng med helheten. Helheten av tilgjengelige kapasitet. Kapasitet innen avvirkning, transport og på personell siden, samt infrastruktur. Noe man ikke har hatt særlig mye av. På infrastruktur har det skjedd mye de siste fem årene. Man har bygget ut og oppgradert flere kaianlegg og det offentlige veinettet er betydelig utbedret og oppskrevet. Selv om man har en lang vei å gå.

 

Kapasiteter innen avvirkning, transport og personell har vært periodisk varierende, noe som har vært uheldig for skogbruket langs kysten. Men dette er i ferd med å snu, som en følge av at en stor andel av de skogreiste arealene er blitt hogstmoden. Dette har ført til flere aktører innen tømmerkjøp er i ferd med å styre satsningen eller etablere seg i skogreisingsstrøkene. Skogreisingsstrøkenes økte tilgang på hogstmodent tømmer gir mulighet til å bygge et fundament av lokale entreprenører og transportører, noe som tidvis har vært helt fraværende i et historisk perspektiv. 

 

Med en oppbygning av kapasitet og en forbedring av infrastruktur over tid vil dette jevnt øke avvirkningen. Avvirkningen vil nå toppen i 2040 og ligge på rundt 5,5 millioner kubikkmeter, som en følge av at feltene fra skogreisingen i Nordland også blir hogstmoden. Ser man eksempelvis på Møre og Romsdal vil dette fylke trolig kunne ligge stabilt på rundt 400 000 kubikkmeter om noen få år. 

 

Denne økningen i avvirkning vil gi økt innflytelse. Innflytelsen vil komme av at kampen om tømmerstokken er tøff i et internasjonalt perspektiv og vil forbli tøff de neste tiårene. Derfor blir volumet fra kystskogbruket viktigere, siden det kan skipes både til norsk og internasjonal industri. Dette er også reflektert gjennom dagens priser på sagtømmer, hvor man i enkeltregioner har kommet godt over 500,- kr/m3 for sagtømmer.  

 

Så Holm vil ta veldig feil på litt lengere sikt, skogreisingens samfunnsgevinster ser vi allerede nå selv om det bare utgjør en brøkdel av de verdien som kommer i nær fremtid. Siden 2012 har det blitt skapt verdier gjennom investeringer og sysselsetting lokalt, samt at man binder store mengder C02. Og vi har så vidt begynt!