Gran, naturlig eller fremmed treslag på Vestlandet og i Nord-Norge?

Denne nyheten ble publisert av: Rasmus Andreas Stokkeland Publisert dato: 26.02.2018

Skognæringa Kyst har lagt merke til at man over lengere tid har fått en lite saklig og vitenskapelig fremstilling om gran langs kysten. Derfor engasjerte Skognæringa Kyst tidligere forsker Bernt-Håvard Øyen for å gå igjennom tilgjengelig litteratur om granens utbredelse i Norge med fokus på Nord-Norge og Vestlandet. Denne gjennomgangen har ledet til rapporten Spontan og plantet på Vestlandet og i Nord-Norge.

Hovedbildet av tidligere innvandringsteorier er at gran ankom det nordvestre hjørnet av Europa inklusiv Norge og Sverige etter den siste istid. Den etablerte seg i Finland for rundt 6500 år siden, i sentrale deler av Sverige for 2700 år siden, i Trøndelag, Helgeland og på Østlandet for rundt 2000 år siden.

Det har opp igjennom årene vært mange alternative teorier til dette, men en av de mest aktuelle teoriene i dag er at granen kan ha overlevd istiden langs kysten på mindre områder. For deretter å spre seg videre gjennom tre passasjer, nord-vest fra Agder, vest over Langfjella og sør-vest fra Trøndelag. Dette har i senere tid blitt underbygd gjennom pollenundersøkelser samt funn av makrofossiler nær Meråker i Trøndelag. Dateringen av gran-DNA funnet i disse makrofossilene viser at granen ikke bare er 10 300 år gammel, men også unik genetisk, sammenlignet med gran fra øst. Dette tyder på at granen som vokser i vest og nord er en egen genetisk variant og at granen forekommer her naturlig. Disse naturforekomstene av gran på Vestlandets og i Nord-Norge har vært kartlagt siden 1920. Granen har vært tilstede på Voss i 1000 år og for andre deler av Vestlandet i over 400 år. Man finner naturlig stedegen gran i bestandform og større skogområder fra Suldal i Rogaland til Rindal i Møre og Romsdal for å nevne noen.  

Den naturlige egnetheten ført til at skogbruket under skogreisingstiden i årene mellom 1950 og 1970 tilplantet nye arealer. Totalt ble det skogreist 1,7 millioner dekar på Vestlandet og 1,2 dekar i Nord-Norge. Denne bruken har gjort at granen har en større utbredelse i dag enn om den skulle ha spredt seg naturlig. Selv etter perioden med skogreising langs kysten dekker plantefelt med gran kun 8 % av skogsareal, den står for hele 32 % av kubikkmassen og over 89 % av avvirkningen! Kubikkmassen og avvirkningen av gran har vært jevnt økende, i 2017 var samlet avvirkning av gran i kystskogbrukets regioner kommet opp i 1,9 millioner kubikk.

Gran er i dag det klart viktigste treslaget for skogbruket, både når det kommer til avsetningsmuligheter i markedet, men også økonomisk, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge.

For nærmere lesning se rapporten: Spontan og plantet gran på Vestlandet og i Nord-Norge av Bernt-Håvard Øyen.