Gran, naturlig eller fremmed treslag på Vestlandet og i Nord-Norge?
Granens innvandring til Vestlandet og Nord-Norge er mer sammensatt enn tidligere antatt, da man gjennom pollenundersøkelser og funn av makrofossiler har fått et endret bilde på granens utbredelse.
Denne nyheten ble publisert av: Rasmus Andreas Stokkeland Publisert dato: 26.02.2018
Foto. Rasmus Stokkeland. |
Skognæringa Kyst har lagt merke til at man over lengere tid har fått en lite saklig og vitenskapelig fremstilling om gran langs kysten. Derfor engasjerte Skognæringa Kyst tidligere forsker Bernt-Håvard Øyen for å gå igjennom tilgjengelig litteratur om granens utbredelse i Norge med fokus på Nord-Norge og Vestlandet. Denne gjennomgangen har ledet til rapporten Spontan og plantet på Vestlandet og i Nord-Norge.
Hovedbildet av tidligere innvandringsteorier er at gran ankom det nordvestre hjørnet av Europa inklusiv Norge og Sverige etter den siste istid. Den etablerte seg i Finland for rundt 6500 år siden, i sentrale deler av Sverige for 2700 år siden, i Trøndelag, Helgeland og på Østlandet for rundt 2000 år siden.
Det har opp igjennom årene vært mange alternative teorier til dette, men en av de mest aktuelle teoriene i dag er at granen kan ha overlevd istiden langs kysten på mindre områder. For deretter å spre seg videre gjennom tre passasjer, nord-vest fra Agder, vest over Langfjella og sør-vest fra Trøndelag. Dette har i senere tid blitt underbygd gjennom pollenundersøkelser samt funn av makrofossiler nær Meråker i Trøndelag. Dateringen av gran-DNA funnet i disse makrofossilene viser at granen ikke bare er 10 300 år gammel, men også unik genetisk, sammenlignet med gran fra øst. Dette tyder på at granen som vokser i vest og nord er en egen genetisk variant og at granen forekommer her naturlig. Disse naturforekomstene av gran på Vestlandets og i Nord-Norge har vært kartlagt siden 1920. Granen har vært tilstede på Voss i 1000 år og for andre deler av Vestlandet i over 400 år. Man finner naturlig stedegen gran i bestandform og større skogområder fra Suldal i Rogaland til Rindal i Møre og Romsdal for å nevne noen.
Den naturlige egnetheten ført til at skogbruket under skogreisingstiden i årene mellom 1950 og 1970 tilplantet nye arealer. Totalt ble det skogreist 1,7 millioner dekar på Vestlandet og 1,2 dekar i Nord-Norge. Denne bruken har gjort at granen har en større utbredelse i dag enn om den skulle ha spredt seg naturlig. Selv etter perioden med skogreising langs kysten dekker plantefelt med gran kun 8 % av skogsareal, den står for hele 32 % av kubikkmassen og over 89 % av avvirkningen! Kubikkmassen og avvirkningen av gran har vært jevnt økende, i 2017 var samlet avvirkning av gran i kystskogbrukets regioner kommet opp i 1,9 millioner kubikk.
Gran er i dag det klart viktigste treslaget for skogbruket, både når det kommer til avsetningsmuligheter i markedet, men også økonomisk, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge.
For nærmere lesning se rapporten: Spontan og plantet gran på Vestlandet og i Nord-Norge av Bernt-Håvard Øyen.