Det grønne skiftet vil være avhengig av skognæringa

Denne nyheten ble publisert av: Kjersti Kinderaas Publisert dato: 15.04.2015

Oppsummeringen av dagen ble gjort av Ola Morten Teigen, Nord-Trøndelag FrP. Han gjorde det slik til de over 90 deltakerne:

Gisle Tronstad , leder i Skognæringa i Trøndelag og adm.dir InnTre ga oss alle en god påminnelse om at skognæringen er en helt sentral og avgjørende del av trøndersk næringsliv. Det produseres verdier for milliarder, og det skapes arbeidsplasser og eksport. Det er i realiteten dette vi som er politikere har å fordele overskuddet av til alle de gode formål vi er opptatt av. Samfunnet avhenger av at det skapes verdier som siden kan fordeles til skoler, barnehager, eldreomsorg og sykehus.

Spesielt bør vi legge oss på minnet grafen som viser skillet mellom planting og hogst, det er en utvikling som ikke er bærekraftig. Med det generasjonsperspektivet næringen har, samtidig som man må håndtere løpende leveranser til industrien, er det fornuftig at staten har en rolle selv for en markedsøkonomisk orientert politiker som meg. Det handler om å ivareta grunnlaget for verdiskapning også om 50 og 100 år, altså å investere for fremtida. Samtidig er samfunnet mottaker av en stor andel av næringens fremtidige verdiskapning, da er det heller ikke unaturlig at staten tar sin del av investeringen.

Jeg synes også vi skal merke oss avslutningen: Det er i fellesskapet kraften ligger. Her har vi et møte som kom i stand i et samarbeid mellom kystskogbruket og Fremskrittspartiet, med en tidligere fylkesrådsleder fra Arbeiderpartiet som møteleder samt Høyre og Senterpartifolk som foredragsholdere og debattdeltagere. I Trøndelag kan vi si at vi står sammen i et fellesskap for skogen og skognæringa, vi har trua!

”Skogminister” Sylvi Listhaug gjennomgikk regjeringens holdning til skogen, og kom med lovende signaler om at prioriteringen av skog er løftet betydelig. Samtidig som regjeringen blant annet har prioritert skogsbilveg høyt, kommer også lav rente og lavere kronekurs som bidrag til å gjøre rammevilkårene for næringen langt bedre enn for få år siden. Det sier oss at det er muligheter for næringen akkurat nå, og det håper jeg næringen benytter.

Ministeren virker svært optimistisk på næringens vegne. Det grønne skiftet ble kort fortalt omsatt til tanken om at alt oljen kan brukes til kan også produseres med basis i tømmerstokken. Det gir skoglandet Norge store muligheter, ikke minst med overgangen til å bli nettoeksportør av tømmer som bakteppe. Vi må imidlertid huske de store regionale forskjellene når politikken utformes, blant annet er Trøndelag fortsatt netto importør. Nedleggingen av industrien på Østlandet skal ikke kunne brukes som argument for å senke ambisjonene i Trøndelag.

Satsingen på en egen bioøkonomistrategi vil kunne være den store endringen som vil løfte skognæringen videre. At næringen skal bli den fremtidige kunnskapsnæringen ville mange ikke ha tenkt, ministeren brukte bildet av bonden som hugget med motorsag og hentet ut tømmer med hest, men det kan være fremtiden om samfunnet vil satse. Næringslivet må selvsagt gå foran og satse selv, men ministeren gav også signaler som tyder på at staten både vil være en pådriver og en støttespiller for næringen og grunneiere som uansett vil være de viktigste aktørene i en bioøkonomi.

Ministeren var kanskje aller mest tydelig på satsingen på infrastruktur. Det bygges og bevilges mer enn noen gang, slik at tømmer kan hentes ut av skogen og fraktes fornuftig frem til bearbeiding og sluttprodukt. Tømmeret blir ikke omdannet til verdiskapning om det står på rot, det må hugges, fraktes og bearbeides før det blir arbeidsplasser, skatteinntekter og videreutvikling av det.

Ministeren var også innom Statskog, og forklarte hvordan regjeringen vurderer dagens utsalg av eiendom. Målet med utredningen har vært å sikre at de produktive skogarealene blir forvaltet på en best mulig måte, og at det blir råstoff til industrien også fra de skogene. 95% av arealene Statskog SF eier er i praksis ikke berørt.

Bernt-Håvard Øyen trakk fram skogen som arena for muligheter, til tross for noen krevende konfliktlinjer. Han gav også en god gjennomgang av CO2-balansen og konsekvenser av økt CO2-innhold i atmosfæren. Som en løsning presenterte han med fornyet styrke klimaskogen som verktøy. Det er alltid et langt mer hyggelig utgangspunkt når de som skisserer problemer også skisserer løsninger. Det er en kostnadseffektiv løsning, men det er også andre positive effekter som for eksempel økt næringsutvikling.

Det var en tydelig påminnelse om hvordan debatten endrer seg over tid når vi så bildene fra Sunnmøre. For 100 år siden var skogløse landskap et "bevis" på fattigdom og nød, mens det nå er det foretrukne for å sikre biologisk mangfold. Klimaskog er ikke bare plantasjer, men kan også være et mangfold. For egen regning vil jeg si at vi bør få lov til å plante Sitka også i Norge. Det kan ikke være fornuftig at vi kun skal gjennomføre klimatiltak som er mindre effektive enn sitkaskoger.

Øyen trakk flere ganger frem IPCC, og viste at også der er skog anerkjent som klimatiltak. Om man tror på menneskeskapte klimaendringer eller ikke blir egentlig irrelevant, et stort flertall baserer politikken på det uansett både i Norge, Europa og verden. Det som blir viktig for oss er at man baserer de tiltak man velger å sette inn på noen fornuftige prinsipper som handler om kostnadseffektivitet, dokumentert virkning og sammenheng mellom tiltak og tilhørende næringsutvikling. Som Øyen klart viste oss, er klimaskog og nasjonale ordninger løsninger.

Debatten gav mange spørsmål til statsråden, med et spenn fra Skogeiernes Nortura til driveplikt på skog. Statsråden gav uttrykk for at hun verken var tilhenger av monopol eller pisk, men heller ville sørge for at staten skulle bidra med rammebetingelser i form av gulrot. De medfølgende byråkrater noterte flittig så alle innspill blir med i videre politisk behandling i tiden fremover.

Knut Dreier., Moelven Van Severen gav oss et godt innblikk i en av næringens store aktører og viser noen av utfordringene som ligger i konkurransesituasjonen.
- det ligger muligheter for næringen i byggebransjen.
- bærekraft og forenkling er ikke nødvendigvis motsetninger, men kan også være gjensidig styrkende.
- eksempel på dette er større vogntog. Mindre utslipp, mindre kostnad, færre vogntog på vegnettet. En forenkling men også et tiltak for økt bærekraft.

Odd Morten Aalberg fra Mayr-Melnhof. Spennende å se at en av de store industriaktørene har fått fabrikken opp igjen og ser ut til å drive godt. Det er viktig for næringa å ha tilgang til kortreist tømmer, ikke minst i relasjon til kostnaden. Det kan være med å bidra til at minst mulig går bort til transport, og mer blir igjen i verdikjeden til videreutvikling.

Tydelig at nye eiere har ambisjoner for fabrikken, og det gir ringvirkninger. Fortsatt mulighet for økt levering av trøndersk tømmer og flis, og det er tydelig kommunisert fra Aalberg at det er ønskelig.

Samtale om Skogpådriverprosjektet i Namdalen under lunsjen. Fv. Ordfører Steinar Lyngstad, Prosjektleder Knut Sklett, Statssekretær Lars-Joakim Hansen og Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. 

Steinar Lyngstad, leder for styringsgruppa for Skognæringa i Namdalen og ordfører i Namdalseid fortalte om kommunalt samarbeid for å øke oppmerksomheten om avvirkning av hogstmoden skog. Også han påpekte verdien av informasjon, samarbeid og oppmerksomhet som viktig for å oppnå målsetninger. Videre var han som flere andre inne på viktigheten av god infrastruktur. Omlasting og lavere last er svært fordyrende både fort grunneiere og industri. Jeg har ingenting imot lastebilnæringen men det er ikke et mål i seg selv at mest mulig av verdiskapningen i skognæringa skal bli igjen der. Da blir resultatet raskt at grunneiere sitter på gjerdet og industrien må basere seg på mer importert virke. Det undergraver hele verdikjeden på sikt, noe vi for all del må unngå.

Knut Sklett, prosjektleder for Skogpådriverprosjektet i Namdalen viser hvordan man kan jobbe tett på næringen for å sikre at grunneiers ressurser bli omsatt til verdier både for han og samfunnet. Skogpådrivningsprosjektet var nytt for noen av de tilstedeværende men Knut imponerte både med bredden og dybden i jobben som gjøres der.

Imponerende var det også å se de resultater som oppnås når man setter seg klare mål og går tett på for å oppnå dem. Det bør føre til at vi ikke bare får pådriverprosjekter men også pådriverORDNINGER, altså at det blir varige ordninger som alle skogeiere kan få nytte av. Det ligger i prosjektets natur at det er av tidsbegrenset karakter, en ordning er derimot noe mer varig.

Som debatten på slutten også viste oss er det et stort kostnadsfokus i næringen. I tillegg er eiendomsgrensene ei utfordring som det ikke finnes noen quick-fix på, selv om ministeren vil endre konsesjonsloven. Dette bør møtes på to måter samtidig. Bedre tilrettelegging for økt omsetning av små teiger som kan inngå i arealet til større skogeiere. Dette må selvsagt gjøres gjennom frivillighet og gulrot. Samtidig må man ha pådriverprosjekt som gjør at flere mindre skogeier blir motivert til å drive skogen sin, uten at man skal påføre dem en driveplikt. Vi må altså evne å ha to tanker i hodet samtidig, og sammen kan de to inngangene gi ønskede resultater.

Foredragene oppsummert i noen hovedpunkter:

• Næringa må ha en god infrastruktur, både når det gjelder ordinære veger men også skogsbilveg og tømmerkaier.
• Vi må ha en helhetlig politikk som sikrer hele verdikjeden, alt fra frøet plantes, til spiren plantes i skogen, via god skogpleie, god forvaltning og pådriverarbeid, forsvarlige logistikkostnader og rammebetingelser som gir levelige vilkår for industrien. Det er en gjensidig avhengighet i en slik verdikjede, og ingen deler av kjedet må glemmes. Næringen er kompleks, og er tett politisk styrt gjennom lover, forskrifter, regulering og vern. Her er det pekt på flere muligheter i dag.
• Klimaskogen må opp fra glemselen, og gis en sentral rolle i klimaarbeidet i Norge.
• Skogpådriverprosjekter og nettverksarbeid virker, og gjør at man får økt avvirkning til glede for både grunneier, industri og samfunn.
• Det må legges til rette for økt omsetning av mindre teiger gjennom skatteregimet, konsesjonslov og andre regulatoriske begrensninger som skogeierne møter i dag.

Foredragene finner du her:

Klyngeutvikling – som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping, Gisle Tronstad, leder for Skognæringa i Trøndelag og adm.dir. InnTre.

Skogens og trebrukens bidrag i klimaregnskapet, Bernt Håvard Øyen, direktør ved Bryggen i Bergen.

Potensialet for videre vekst og utvikling i skognæringa i Trøndelag framover
Fra sagbruksindustrien Knut Dreier, dir. Moelven Van Severen.

Fra treforedlingsindustrien Odd Morten Aalberg, fabrikksjef Mayr-Melnhof Karton FollaCell.

Kommunenes bidrag til økt verdiskaping i skognæringa i Namdalen, Steinar Lyngstad, leder styringsgruppa for Skognæringa i Namdal og ordfører i Namdalseid.

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet, Knut Sklett, prosjektleder.