Om kystskogbruket i Naturens verden på NRK1

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 16.03.2015

Naturens verden på NRK1 hadde søndag 15. mars satt av store deler av det timelange programmet til intervju med Helge Kårstad, som til daglig jobber med kai og insfrastruktur i kystskogbruket. Her forteller Helge Kårstad om hvordan skogbruket langs kysten har endret seg i tråd med tidens behov gjennom de siste årehundrene, og hvordan situasjonen er i dag.

Flott program, gode dialoger og inreressant informasjon.

Hør programmet på nettradio her.

I programmet blir det mellom anna spurt om hvor mye av arealet som er skogreist. I rapporten Bærekraftig skogbruk i Norge fra Norsk institutt for Skog og Landskap (side 21), framkommer det at det akkumulerte skogreisingsarealet utgjør nær 390 000 hektar eller 4,5 prosent av det produktive skogarealet. Rundt 60 prosent av skogreisingsarealet ligger i skogreisingsstrøk på Vestlandet, mens de øvrige 40 prosent ligger i Nord-Norge. Dette utgjør til sammen ca 10,5 prosent av det produktive skogarealet i de ti kystfylkene. Det er plantet sitka på under 0,6 prosent av det produktive skogarealet i Norge eller under 1,5 prosent av det produktive skogarealet i de 10 kystkogfylkene.

Les mer om sitka på faktaside hos Skog og Landskap

Det har i mer enn 140 år vært ført en debatt om kystskogen i Norge, både behovet for ved- og tømmerressurser isolert sett, men også et sett av andre mål med . På 1950-og 1960-tallet ble det norske skogreisingsprogrammet igangsatt for alvor, og hvor hovedmålet var å fremskaffe tømmer og ved som rasjonelt kunne utnyttes, til nytte og glede for kystens befolkning. Et fundament for programmet var målrettede økonomiske virkemidler, men et annet viktig forhold var at man helt siden 1930-tallet hadde lagt omfattende planer og et solid faglig fundament for hvordan et slikt arbeid best kunne organiseres.

Frem til midten av 1970-tallet lå man rimelig godt an i forhold til de tidsplaner som var blitt trukket opp, og framdriften i kulturarbeidet, i første rekke planteaktiviteten, var god. Etter midten på 1970-tallet medførte bl.a. hard konkurranse om arbeidskraften til at man ikke lenger klarte å holde tritt med timeplanen. En del av arealene nært veier og beitemark rett på utsiden av bøgarden var da tatt i bruk, og det å kultivere mer fjerntliggende utmarksarealer; dels for mindre entusiastiske eiere som hadde arbeid utenfor gardsbruket, var krevende å få til. Utover på 1970- og 1980-tallet ble det også satt sterkere miljømessig fokus på virkninger av plantefeltene; erosjonsskader etter hogst, mulige forsuringseffekter fra intensiv dyrkning, effekter på lokalt plante- og dyreliv etc. På 1990-tallet og 2000-tallet falt plantetallet ytterligere, og i dag er situasjonen et netto tap av kulturskogarealer i de ytre strøkene. Utviklingen i Norge når det gjelder ivaretakelse av kulturskogarealene står i kontrast til utviklingen i våre naboland Island, Skottland og Irland. (Kilde: Skog og Landskap)

For mer informasjon knyttet til faktaopplysninger som ble brukt i programmet, se:

• Norsk institutt for Skog og Landskap sin side med fakta om sitka.
• Bærekraftig skogbruk i Norge, rapport fra Norsk institutt for Skog og Landskap
• Lønnsomhet ved ulike skogskjøtseltiltak i ytre kyststrøk,rapport fra Norsk institutt for Skog og Landskap