SKOG22 – glemmes nøkkelpersonene?

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 27.01.2015

  Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix 

Skognæringa i Trøndelag er meget fornøyd med de ambisiøse målene som SKOG22 legger for skognæringa i Norge de kommende tiårene. Vi står foran en viktig periode hvor klimautfordringene og et grønt skifte må påvirke valgene langt sterkere og det vil berøre vår næring sterkt. Skogpolitisk blir det derfor også en viktig periode.

SKOG22 tar opp en rekke viktige problemstillinger og anbefalinger som det vil føre for langt å kommentere alle sider ved. La oss derfor bare slå fast at her er det svært mye positivt. Vi vil nøye oss med å peke på noe som det synes være ulike meninger om i gruppen og et par sentrale forhold, som ikke synes være godt nok analysert i rapporten.

Grunnlaget for våre kommentarer er først og fremst erfaringer fra et vel tiårig samarbeid i fellesskapet Skognæringa i Trøndelag og gjennom det brede samarbeidet i Kystskogbruket. Som representanter for den eneste tilnærmet fullstendige næringsklyngen i skognæringa i landet, er vi oppmerksomme på at det er ulike oppfatninger i andre landsdeler om vårt næringsklyngearbeid og tette samarbeid med myndighetene.

-Vår erfaring og overbevisning er at det ikke nytter med gode anbefalinger og tiltak om man ikke samtidig sikrer en gjennomføring i et nært og forpliktende langsiktig samarbeid mellom næringa og de myndighetene som har ansvaret for utviklingen både regionvis og nasjonalt, sier Gisle Tronstad, leder i forumet Skognæringa i Trøndelag.

Denne avgjørende erkjennelsen savner vi dessverre i strategien. Dette gjelder i særlig grad for skognæringa med sin ekstreme langsiktighet og klyngemessige kompleksitet og tilsvarende brede eksponering mot allmenhetens interesser.

Skogsbilveiene er sentralnervesystemet for en lønnsom og bærekraftig skognæring. Her trengs det derfor et solid løft på virkemiddelsiden og en forenkling av søknadsprosessen. Dagens byråkratiske og kostbare godkjennelsesprosesser bidrar ikke til å sikre bedre løsninger i terrenget, men er tvert imot direkte aktivitetsdempende.

Skogeierveiledning
En helt sentral forutsetning for å lykkes med å utvikle skognæringa, er at skogeierne ønsker å drive skogen sin. Råstoffet må produseres, hogges og transporteres. Denne prosessen tar nærmere 100 år. Skogeierne er derfor på mange måter nøkkelpersoner for å lykkes med det grønne skiftet og framtidens bioøkonomi. I en tidligere skogeierundersøkelse i Trøndelag framkom det entydig at de aller fleste skogeierne gjerne ville drive skogen sin skogbruksmessig godt, men de vet ikke hvordan og hvor de skal henvende seg for å få hjelp. Det er en forutsetning for å lykkes at skogeierne har denne holdningen, men det er tilsvarende utfordrende å konstatere at selv i vår skogregion har næringa ikke greid denne aktiviseringen godt nok. I tidligere perioder var nettopp gratis skogeierveiledning og planlegging av fellestiltak et sentralt virkemiddel som staten satset på, og som gav resultater.

-I Trøndelag har vi god erfaring og tro på skogpådrivere, sier leder for Skognæringa i Trøndelag Gisle Tronstad. Nå etterlyser skogeierne åpenbart noe tilsvarende. Dette er en sentral utfordring som rapporten ikke er konkret nok på. Skognæringa i Trøndelag vil bidra til å få dette inn som en prioritert aktivitet.

Kontaktpersoner for forumet Skognæringa i Trøndelag:
Gisle Tronstad, InnTre AS, mobil 91397299.
Amund Saxrud, Norske Skog Skogn AS, mobil 90654290.
Ole Bakke, Allskog SA, mobil 91342857.
Anders Børstad, Verdalsbruket AS, mobil 91169228.