Effektive klimatiltak er viktigst nå

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 09.12.2014

Biologisk mangfold er en meget viktig politisk målsetting både i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. I en situasjon hvor global oppvarming er den største trusselen mot klodens biologiske mangfold, må det være effektive klimatiltak med akseptable miljøkonsekvenser som gjelder.
Global oppvarming er svært saktegående prosesser, sett i forhold til alle menneskelige perspektiver, og derfor må blikket løftes ekstra høyt for ikke å havne i kjente tidsødende politiske fallgruver. Det krever en ekstra årvåkenhet i våre debatter og solidaritet i våre handlinger. Når EU, med bakgrunn i FNs klimapanels siste rapporter, skjerper sine klimakrav og viser at det haster med å få i gang effektive tiltak, vil det være naturlig at Norge følger opp tilsvarende, bl.a. med betydelige utslippsreduksjoner innenlands i tråd med klimaforliket.

Stortinget har enstemmig ved behandlingen av Klimameldinga (2012) vedtatt et kostnadseffektivt klimatiltak; skogreising på nye arealer. Dette forslaget er ytterligere utredet av Miljødirektoratet m.fl. i rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak». Den omforente rapporten konkluderer med at tiltaket har akseptable konsekvenser for biologisk mangfold og beskriver hvordan tiltaket skal startes opp og gjennomføres i et 20-års løp.
Den beskriver også at fullt utbygget vil dette tiltaket binde godt og vel 2 mill. tonn CO2 pr. år. Det er en meget betydelig klimaeffekt sammenlignet med alle andre klimatiltak vi diskuterer i Norge. Kostnadene, kr. 50,- pr. tonn CO2, er også langt lavere enn alle andre klimatiltak vi diskuterer i dag.

Nå er oppgaven raskest mulig, å få i gang effektive klimatiltak slik at de kan begynne å virke. Skogplanting er et meget langsiktig «føre-var»-tiltak i klimakampen. Tunge og svært kompetente miljøer, blant annet FNs klimapanel, foreslår skogplanting som et av flere klimatiltak. Det gir ingen generell merinformasjon å sette i gang nye utredninger om hvordan skogplanting virker og avvente situasjonen. Derimot fører det til ytterligere utsettelse og tap av karbonbinding.
Å plante skog på arealer som er i ferd med å gro igjen med kratt gir ingen negativ effekt på biologisk mangfold. Arealene som skal tilplantes skal dessuten uansett vurderes av kommunale myndigheter der hvor feltene er lokalisert.

Etablering av såkalte «klimaskoger» i Norge, ble først foreslått i den fylkeskommunale Melding om Kystskogbruket (2008). Målet er at det store potensialet for karbonbinding må utnyttes i klimakampen. Kystfylkene har svært mye høyproduktive gjengroingsarealer. Arealene som en gang var verdifulle kulturlandskapselementer er allerede vesentlig redusert. Å ta disse arealene i bruk gjennom å plante skog, er et godt, kostnadseffektivt og klokt klimatiltak.

Fylkeskommunenes absolutte forutsetning for dette forslaget er at alle lovpålagte miljøhensyn skal tas. Som styringsgruppe for fylkeskommunenes felles arbeid med oppfølging av meldinga, foreslo vi dessuten i 2009 at det ble satt i gang et landsomfattende prosjekt for å avklare spørsmål som Miljødirektoratet m.fl. senere har utredet og avklart.
Flere kommuner, regioner og fylkeskommuner har senere gjort egne arbeider og politiske avklaringer om å satse på dette klimatiltaket. Det er godt at det nå er foreslått 15 millioner i statsbudsjettet for å komme i gang. Det er viktig at midlene brukes konkret til å starte med skogplantearbeidet.

På denne bakgrunn tillater vi oss på det sterkeste å anbefale regjeringen med støttepartier og Stortinget å gjøre de nødvendige vedtak, slik at dette viktige klimatiltaket settes i gang slik Miljødirektoratets rapport beskriver. De foreslåtte 15 millioner må være starten på en opptrapping til en årlig bevilgning på 100 millioner. Vi registrerer dessuten med glede at hele den nasjonale skognæringa går aktivt inn for tiltaket.
 

Styringsgruppen for
Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram

         Foto: Kystskogbruket