En god start på skogplanting som klimatiltak

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 28.11.2014

Skognæringa Kyst vil gratulere de fire partiene Høyre, Frp, Krf og Venstre med budsjettforhandlingene. En spesiell gratulasjon vil vi imidlertid rette til Krf som bl.a. foreslo 12 millioner kroner tillegg til de 3 millionene som regjeringen hadde foreslått til klimatiltaket «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak», og i forhandlingene fikk de andre partiene med på dette. Dermed sikret de fire partiene oppstart av det mest kostnadseffektive klimatiltaket slik Miljødirektoratet, Norsk institutt for skog og landskap og Statens landbruksforvaltning i fellesskap foreslo i rapporten M26-2013. Skognæringa Kyst mener dette er en meget bra start og vil bidra for at dette skal kunne gjennomføres som planlagt.

Det er allerede politisk avklart at man ønsker å ta i bruk skogplanting som klimatiltak. Ved behandling av Klimameldinga (2012) var det enighet om å tilplante 1 millioner dekar gjengroingsarealer, det vil si høyproduktive jordbruksarealer som er gått ut av drift. Dette hadde Klimakur 2020 allerede fastslått ville være det mest kostnadseffektive klimatiltaket ettersom det ved full etablering ville binde 2-2,5 millioner tonn CO2 pr. år. Plantingen skulle etableres med 50 000 dekar pr. år. Stortinget ba om at det først ble utarbeidet spesielle miljøkriterier for tiltaket og ovennevnte rapport ble derfor utarbeidet. Rapporten konkluderer med at 1 millioner dekar kan tilplantes med akseptable miljøkonsekvenser og det ble beregnet at det ville koste ca. kr. 50,- pr tonn CO2. Ettersom dette er et klimatiltak foreslås det at Staten tar alle kostnadene, men at grunneierne stiller arealene til disposisjon. Tiltaket beregnes til å koste 100 millioner kr. pr. år etter en opptrapping over tre år. Det er behov for å informere om tiltaket, lage ordninger for å kartlegge og å godkjenne arealer i kommunene, bygge opp nok planteproduksjon og ellers sikre nok kapasitet til gjennomføring

Det har vært en lang vei til dagens resultat fra at tiltaket ble tatt opp i den fylkeskommunale Melding om Kystskogbruket (2008). FNs klimapanel pekte våren 2007 på at bruk av skog og tre var en av de 7 viktigste verktøyene mot global oppvarming. Forslaget ble senere behandlet i Klimakur 2020 og vedtatt i flere stortingsmeldinger. Betydningen av skogplanting er ytterligere forsterket gjennom klimapanelets siste hovedrapport. Det foreslås storstilt tilplanting på nye arealer og fangst og lagring av CO2 i bioenergianlegg for å kunne ha håp om å holde den globale oppvarmingen under 2-gradersmålet. Det er dette klare rådet de fire partiene nå følger. Vi registrerer at også partiene AP og SP pekte på dette tiltaket i sine alternative budsjett og at det er enighet om å sikre fortsettelsen på dette viktige klimatiltaket.

Dessverre finnes det noen motkrefter i Norge både i mot dette konkrete klimatiltaket og å bruke den norske skogen som et verktøy mot global oppvarming. Det å bruke skogen i utlandet synes underlig nok å være mer akseptabelt, selv om norske skogarealer har relativt sett større potensialer for å binde mer karbon enn i mange andre europeiske land.
En oljenasjon burde benytte seg av denne muligheten. Moralsk sett bør det også være mer smakelig å «grønnvaske» noe av det sorte karbonet her, enn bare å eksportere utslippene slik at andre må ordne opp for oss. Toneangivende organisasjoner i Norge, som ikke aksepterer skogplanting som klimatilta, kan ikke lenger få påvirke norsk klimapolitikk. FNs Klimapanels anbefalinger om den aktive bruken av skog og tre som gir oss et meget godt egnet klimaverktøy må aksepteres. «Vi må handle nå» sa klimapanelets leder Pachauri under sitt besøk i Norge nylig. Det er betryggende at våre politikere nå følger oppfordringen.

Skognæringa Kyst SA
Jan Ivar Rødland, Vestskog
Knut Dreier, Moelven Van Severen/Norske Skog Skogn
Torbjørn Frivik, T. Frivik Taubanedrift
Inger Grethe Hansen, Styremedlem Allskog
Per Kosberg, MM Karton FollaCell
Anders Børstad, Værdalsbruket
Geir Kvammen, Troms Skogselskap

  Foto: Arne Steffenrem, Skog og landskap