TOP
Logo Kystskogbruket

Lenker til fylkeskommunene:

Fylkesmannen
Du er her: Forside/Nyheter/Skog- og trenæring på dagsorden under fylkestinget i Nordland

Skog- og trenæring på dagsorden under fylkestinget i Nordland

Skognæringsforum Nordland fikk tirsdag denne uken presentere muligheter og utfordringer for skog- og trenæringa i Nordland for et interessert fylkesting.

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 12.10.2017

Det næringspolitiske arbeidet til Skognæringsforum Nordland gir resultater. Tirsdag 10/10 fikk Skognæringsforum Nordland muligheten til å presentere skog- og trenæringa i Nordland for fylkespolitikerne under Fylkestingets Temadag i Svolvær.

Seks representanter for skog- og trenæringa holdt innlegg i løpet av de 2 ½ timene som møtet varte.

Alle innlederne kom med klare oppfordringer til fylkestinget innen de ulike temaene.Oppsummert ønsker Skognæringsforum Nordland at fylkespolitikerne bidrar på disse punktene:

  • Lokal kompetanse hos bestiller, entreprenør og rådgiver er kritisk lav! Må heves.
  • Overordnet innkjøpspolitikk og innkjøpsstrategi må tas i bruk i Nordland fylkes som virkemiddel for økt trebruk.
  • Satsing på grønne næringsklynger i tilknytning til eksisterende industri.
  • Bidra til å løfte innovasjonsevne i skog- og trenæringa ytterligere gjennom etablering av kompetansemegler.
  • Etterspør handling fra administrasjonen for å få oppskriving og utbedring av offentlig vegnett.
  • Vern må legges der det er hensiktsmessig.
  • Krev konsekvensutredning før vern gjennomføres.
  • Innkjøp av lassbærer til Marka, den eneste landbruksskolen i Nordland med skogbruksfag.

Her kan du se hele tematimen om skog- og trenæring på fylkestinget i Svolver.

Kurt Jessen Johansson (havnesjef i Helgeland Havn, og leder for Skognæringsforum Nordland) informerte om skognæringa i Nordland, deriblant ressursoversikt og eiendomsstrukturen. Videre orienterte han om hvordan vi i trepartssamarbeidet mellom fylkeskommunen, fylkesmannen og skog- og trenæringa kan følge opp anbefalingene fra Melding om kystskogbruket.

Snorre Friden Furberg, adm.dir. i Allskog holdt innlegg om utfordringene knyttet til infrastrukturen i Nordland, som er en svært kostnadsdrivende faktor for de skogbaserte aktørene. Furberg tydeliggjorde også behovet for å øke avvirkninga for leveranser til de store skogbaserte industriaktørene i Nordland, Elkem Salten Verk og Arbor i Hattfjelldal.Elkem Salten har i tillegg til dagens behov, planer om oppbygging av produskjon i Moi Rana, dette vil gi enda større behov for virke framover.

Muligheter og utfordringer for å få utnyttet verdiskapingspotensialet i skog- og trenæringa i Nordland ble presentert av både industri og faginstans; Bjørn Jarmund, adm.dir ved Arbor Hattfjelldal, kunne vise til sponplateproduksjon basert på lokale ressurser i Hattfjelldal gjennom 60 år. Også for Arbor i Hattfjelldal er transport og infrastruktur en betydelig konstadsdriver. Jarmund viste også til hvordan det stadig økende vernetrykket på Statskogs grunn i Helgelandsregionen ført til enda høyrere transportkostnader når virket ikke lenger kan avvirkes lokalt. Stein Petter Hillestad, tredriver ansatt hos Fylkesmannen i Nordland, viste en lang rekke eksempler på moderne bruk av tre. De trebaserte byggeløsningene nå er konkurransedyktige på pris, har bedre brannegenskaper enn stål og betong, og de bidrar svært positivt i klimasammenheng. Her må det offentlige gå foran for å ta de nye klimavennlige byggeløsningene i bruk!

Jostein Saus, kvalitets- og miljøansvarlig i Statskog, orienterte om skogvern og andre restriksjoner og faktorer på Statskogs grunn som avgjør tilgjengelige arealer for aktivt skogbruk. Saus bekreftet Bjørn Jarmund`s fremstilling om effekten av økt vern på Helgeland, hvor nå ca 20 % av Statskogs areal er båndlagt i form av vernerestriksjoner. Torgunn Sollid, kommunikasjonsansvarlig i Skognærings Kyst og innleid sekretær for forumet, avsluttet med innlegg om skogbrukets rolle i klimapolitikken. Hun snakket også om behovet for økt kompetanse og rekruttering til skogsektoren, etter en lang periode hvor kunnskapen om skogbruk og skognæringa i veiledningsapparat og forvaltning har vært fallende.