Kommer endelig til orde i NRK

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 25.09.2014

NRK har det siste året kjørt flere saker hvor skogbruk er blitt omtalt som miljøfiendtlig aktivitet. Den siste uka lar endelig NRK skogbruket komme til orde med svar på noen av disse utspillene. Erik Faye Schøll leder prosjektet Klimaskog for Skogselskapet i Rogaland. I beste sendetid i programmet Her og Nå på NRK P1, debatterer Schøll skogplanting som klimatiltak med Heidi Sørensen, som nå er blitt leder for WWFs landmiljøarbeid. Hør debattinnslaget i programmet Se og hørpå NRK Radio P1 Landskapstypen kystlynghei er ikke en naturtilstand, men et resultat av kystmenneskenes bruk av utmarka, som først ble snauhogd, og deretter brukt som beiteområder gjennom aktiv svibruk av store arealer.

Faye Schøll understreker at skogbruket også ønsker å ta vare på kystlynghei og kystlandskapet, og at det ikke ar aktuelt å tilplante skjøttet kystlynghei. Utfordringen nå er at enorme arealer av kystlynghei ikke lenger er i bruk, og dermed gror igjen av krattskog som ikke binder nevneverdig CO2.

«Da har vi forskjellige alternativer», sier Schøll, «vi kan fortsette å brenne arealer på grunn av utsikt, det kan man jo si er dekadent i et klimaperspektiv. Vi kan la krattet stå der, uten å produsere noen ting i det hele tatt. Eller vi plante det til med kvalitetsskog som kan binde store mengder karbon, og skaffe miljøvennlig byggevirke. Det beste vi kan gjøre er å bygge i tre.»

«Sitkagrana er et tre, et helt vanlig tre, som setter frø etter ca 20 år. Frøspredning skjer i all hovedsak i en trelengdes avstand fra treet. Så fra disse trærne er tjue år gamle, så har vi tjue år til på å kvesse øksa og få dem vekk, hvis det er det vi ønsker. Og det er helt uproblematisk å gjøre det, i det øyeblikket noen vil.»

En litt «stresset» Heidi Sørensen gjentar naturvernorganisasjonenes fraser om pøbelgran som trussel mot kystlynghei. «Det er knapt noen arter som sprer seg raskere enn det sitkagrana gjør» svarer Heidi Sørensen til dette, som mener kystlyngheia skulle brukes til å produsere mat, og vil ha sau i kystlandskapet. Sørensen bekrefter også at sitka binder CO2, men en litt famlende Sørensen hevder at det er knyttet store usikkerheter til totalbindinga av CO2 ved tilplanting av gjengroingsarealer.

Vi kan være enige med Sørensen i at den største trusselen mot norsk kystlandskap ikke er skogplanting, men mangel på beitedyr. Da oppfordrer vi Heidis Sørensen om å rette skytsa mot rette instans; regjeringen og landbruksminister Sylvi Listhaug, som legger rammene for både skogbruk og jordbruk, også langs kysten.