Lenker til fylkeskommunene:
Finansdepartementet - egen klimaagenda?
I et leserinnlegg i dagens utgave av Nationen skriver Mathias Sellæg følgende, "mens denne nasjonale utredningen, som bygger på FN klimapanels solide anbefalinger, har pågått, har Finansdepartementet bl.a. vært opptatt med å kjøpe klimakvoter fra skogplanting både ifra New Zealand og fra Øst-Afrika. Slik sett er det åpenbart ikke skogplanting som klimatiltak Finansdepartementet er imot, men norsk skogplanting."
Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 11.07.2014
Les hele Kronikken
Finansdepartementet - egen klimaagenda?
 |
Ifølge en kronikk i Nationen den 27. juni har Finansdepartementet bestilt en egen rapport som analyserer den samlede klimaeffekten av øket skogplanting i Norge basert på norske og internasjonale vitenskapelige publikasjoner og rapporter. Kronikøren, direktør Nils Bøhn, stiller et velbegrunnet spørsmål om Finansdepartementet ønsker å overprøve de vurderinger FN`s klimapanel og Miljødirektoratet har gjort? |
Det er imidlertid grunn til å stille flere spørsmål ved Finansdepartementets handlemåte. Ser heller ikke bort ifra at mange stortingspolitikere som har behandlet skogplanting som klimatiltak flere ganger også har noen spørsmål til framgangsmåten. Formelt sett burde vi kunne gå ut ifra at Finansdepartementet har beskrevet oppdraget faglig nøytralt og innhentet anbud/tilbud? Eller er det kanskje en bestilling som Heidi Iren Saure leverer?
Klimatiltaket skogplanting på nye arealer er utredet og behandlet i flere Stortingsmeldinger de seneste årene, sist i Klimameldinga, og ellers vært gjenstand for flere fagutredninger, sist en omforent rapport om miljøkriterier og praktisk gjennomføring fra Miljødirektoratet, Norsk institutt for skog og landskap og Statens Landbruksforvaltning. Klimakur 2020 viser forøvrig at dette er det suverent mest kostnadseffektive klimatiltaket landet kan framvise.
Mens denne nasjonale utredningen, som bygger på FN klimapanels solide anbefalinger, har pågått, har Finansdepartementet bl.a. vært opptatt med å kjøpe klimakvoter fra skogplanting både ifra New Zealand og fra Øst-Afrika. Slik sett er det åpenbart ikke skogplanting som klimatiltak Finansdepartementet er imot, men norsk skogplanting.
Mye kan dessuten tyde på at Finansdepartementet ikke har lært noe om skog som klimaverktøy siden Olsen-utvalgets utredning «Globale miljøutfordringer - norsk politikk» (NOU 2009: 16) hvor det foreslås at skogbruk som klimatiltak må defineres som et såkalt «siste sjanse»-klimatiltak. Ikke før alt annet har feilet er det aktuelt for Finansdepartementet å bruke norske skogbrukstiltak i klimakampen. Dette vitner om en fundamental skogbiologisk kunnskapsmangel. Skogbrukstiltak er til orientering helt uegnet som «siste sjanse»-tiltak, tvert imot er det et åpenbart «føre var»-tiltak, fordi det er meget langsiktig og man må benytte plantematerialet man har i dag. Siden Olsen-utvalget har for øvrig mye feilet (månelanding).
En av hovedkonklusjonene fra Saure er at skogplantingstiltak i Norge uansett ikke vil bidra til at vi når 2-gradersmålet, så derfor kan vi likegodt la det være. Dette tyder vel helst på at Saure enten lider av den samme skogbiologiske kunnskapsmangel eller så svarer hun på en bestilling?
Klimapanelet har, som de fleste i dag vet, arbeidet videre og sier i sin siste delrapport hva de mener må til for å ha noen sjanse til å greie 2-gradersmålet. Da må det fjernes CO2 fra atmosfæren og i tillegg må utslippene kuttes med 40-70 prosent de neste 45 årene, og de må være null i 2100. Derfor ser panelet bare to muligheter:
• Ekstremt omfattende skogplanting
• CO2-fangst fra store biobrenselanlegg.
Mathias Sellæg, forstkandidat