Taubanedrift er skånsomt for terrenget.
Ny forskning fra Skog og landskap viser at taubane i bratt terreng er en skånsom driftsform under ustabile klimaforhold.
Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 18.06.2014
Bruce Talbot og Nicolas Clark ved Norsk institutt for skog og landskap publiserte denne uka faktaark om bruk av taubane i forhold til påvirkning på terrenget og rissiko for miljøskader.
Den senere tids diskusjon om hvorvidt skogsdrift kan beskyldes for ras- og erosjonsproblematikk, aktualiserer forskningsresultatene. Taubanedrift kjennetegnes av at det anvendes kabler til å løfte og slepe tømmeret ut til velteplassen, og skogsdriftens påvirkning på bakkeforholdene redusert til et minimum. Taubanedrift kan betraktes som en skånsom og driftssikker metode for uttak av tømmer fra skog i bratt terreng. Forsøkene har ikke kunnet vise til forflytting av jordmasser av noe omfang, på tross av at det er snakk om snauflater i to veldig bratte lier, med over 60 % helling på enkelte steder. Muligheter fremover I dag er det 12-15 aktive taubaner i Norge som driver ut 70-80 000 m3 tømmer årlig. Skogstatistikken viser at det står nærmere 80 mill. m3 hogstmoden gran og furu i bratt terreng (>33%) i Norge, hvorav godt over 30 mill. m3 står i lier brattere enn 50%. Mye av dette volumet vil være avhengig av miljøvennlige og rasjonelle driftssystemer for å bli avvirket. |
|
Det er viktig at både planlegging og gjennomføring av drifter tas hensyn til i en rasjonell utbygging av infrastrukturen i slike områder. I f.eks. Østerrike, hvor taubanen er en helt vanlig driftsmetode, er skogsbilveinette ca. 10 ganger tettere enn det er på Vestlandet. Dette er noe som gjør taubaner til en forholdsvis billig og effektivt driftsform. Nå er det også flere eksempler fra land som Tyskland og Frankrike hvor taubaner tas i bruk på lettere terreng for å unngå dype kjørespor i teleperioden og/eller perioder med mye nedbør.
For å realisere målet om økt avvirkning også i områder med bratt terreng, har taubaner mange fortrinn knyttet til arealpåvirkning og fare for avrenning under og etter drift. Samtidig er det avgjørende at driftsmetoden videreutvikles slik at produktiviteten økes, og at driftsprisene kan reduseres. Bedre tilrettelegging av veier og velteplasser vil sammen med driftstekniske forbedringer være sentrale elementer for å styrke taubaner som et viktig bidrag i målet om økt avvirkning.
Last ned Faktaark om Taubanedrift fra Skog og landskap her.