Lenker til fylkeskommunene:
Kontakten mellom aktørene er avgjørende når bygningsarven skal istandsettes
Det ble avholdt studietur til Innherred 7. - 8. september, i regi av prosjektet i Nordland Skognæringsfoum «Merverdi fra skogen» og Interregprosjektet «Tre og tradisjonshåndverk: grenseløst bygningsvern». Temaet for turen var «Materialbruk og bygningsvern».
Denne nyheten ble publisert av: Mette Danielsen Publisert dato: 19.09.2017
Turen startet med et besøk på Ottar Stabergs sagbruk på Inderøy. Dette sagbruket har vært i gang de siste 20 årene, og de leverer ytterkledning, innerkledning og listverk til mottakere i regionen. Staberg har spesialisert seg på bygningsvernsmarkedet. Utfordringen har vært å få tak i seinvokst gran, malmfuru og de andre etterspurte virkeskvalitetene. Det har ikke vært lett å få til et samarbeid om dette med områdets største tømmerforhandler, så jeg måtte prøve å finne andre løsninger. Gjennom å bygge opp et nettverk med skogsmaskinentreprenørene direkte, får jeg nå stort sett tak i det virket jeg trenger, forteller Staberg.
I hagen på Sundnes gård.
Deltakerne fikk deretter en omvisning på Sundnes Gård, av en dedikert godseier, Brynhild Vaadal. Dette godset på Inderøy ble etablert tidlig på 1700-tallet, og bygningsmassen er varig vernet av Riksantikvaren. Vaadal fortalte om sine erfaringer som eier av de verneverdige bygningene -hvilke krav som stilles til restaureringsprosess, og betydningen av støtte fra Riksantikvaren og fylkeskommunen -både økonomisk og på rådgivingssida. Mye restaurering er gjort og mye gjenstår. Det betyr behov for spesielle virkeskvaliteter.
På Levanger Fotomuseum fikk vi bl.a. innblikk i hvordan de første fargefotografiene ble fremstilt.
Turen gikk også til Snekkeriet på Verdal. Dette er en bedrift som har spesialisert seg på bygningsvernsmarkedet. Og de leverer både nye og restaurerte dører, vinduer, trapper og andre bygningsdeler til restaureringsprosjekter langs hele kysten. Snekkeriet har gjennom de siste 10-15 årene bygd opp en sterk kompetanse, både på tradisjonsbasert håndverk, virkeskvaliteter og bruk av virket. Et meget lærerikt og interessant besøk.
|
Tre og tradisjonshåndverk: greseløst bygningsvern Dette Interreg.prosjektet foregår i perioden 2015-2018, med detakere både på norsk og svensk side. Målet er å legge til rette for næringsutvikling innen tradisjonshåndverk, restaurering og bygningsvern i et felles fagnettverk. Museer og små og mellomstore håndverksbedrifter er sentrale aktører i prosjektet. |
Omvisning på Snekkeriet.
På Levanger ble vi vist rundt i byen av en entusiastisk byantikvar, Tove Nordgård. Etablering av egen byantikvar i Levanger kommune er et eksempel på den økende bevisstheten knyttet til ivaretakelse av gammel og verneverdig trehusbebyggelse. Levanger by ble ikke bombet under andre verdenskrig, og har i stor grad bevart sin trehusbebyggelse. Kommunen har over flere år jobbet aktivt for å ta vare på dette særpreget for byen, og ansatte i 2015 Tove Nordgård som byantikvar.
At vi i Levanger har kommet så langt som å ansette egne byantikvar, kan vi på mange måter takke et prosjektarbeid for. I 2013 startet kommunen et prosjekt der vi koblet sammen en representant for byggesaksavdelingen i kommunen, en arkitekt og en tradisjonshåndverker, for å gi råd og anbefalinger i byggesaker og opp mot huseiere, entreprenører og håndverkere. Dette fungerte på mange måter som et «bygningsvernsenter light», og ble en stor suksess, fortalte Hilde Røstad ved byggeavdelinga i Levanger kommune.
Vi fikk se flere eksempler på hva de har fått til av restaurering av den gamle bebyggelsen i Levanger. Tove Nordgård framhevet også prosjektsamarbeidet som starten på det hele, og betydningen av å også knytte til seg kompetanse fra håndverkersida. Etablering av slike samarbeid kan være en nøkkel for å komme i gang med etablering av bygningsvernsenter, med organisert rådgiving knytta til restaurering og ivaretakelse av trehusbebyggelse.
En av de gamle bygårdene på Levanger ble i høst brukt som scene for stykket "Bølger i en bakgård".
|
Merverdi fra skogen Dette prosjektet som foregår i regi av Skognæringsforum Nordland, ble etablert i 2016. Man har ønsket å se nærmere på hvordan gjenoppliving av gammel kunnskap om spesielle virkeskvaliteter fra skogen, kan bidra til bedre marginer for skogeier. Økende interesse for å ta vare på gammel bebyggelse er merkbar over hele landet, med etablering av organisasjoner som Bygg og bevar og Gamle trehus. Gjennom de siste 20-30 årene er det mange gamle hus som har blitt restaurert og istandsatt. Men mye av dette arbeidet er dessverre skjedd på en slik måte at hus har mistet sitt særpreg, og mange har høstet erfaringer med at nye bygningsprodukter ikke nødvendigvis er så holdbare. Mye kompetanse og erfaringsbasert kunnskap om trevirkets egenskaper og bruk i bygningsdeler, har gått tapt med industrialiseringen av byggebransjen. Men en økende bevissthet om betydningen av riktig bruk av riktige virkeskvaliteter, gir lang levetid og svært holdbare produkter. På bakgrunn av dette har prosjektet «Merverdi fra skogen» sett på spørsmål som: Hva kan vi gjøre for å øke tilgangen til spesielle virkeskvaliteter som seinvokst gran, malmfuru og rotkne? Er det et nisjemarked for dette med mulighet for å ta ut en merverdi fra skogen for skogeier, og i neste runde for lokale bygdesagbruk? Og hvordan kan vi øke kompetansen knyttet til utnytting av spesielle virkeskvaliteter, slik at gamle hus blir istandsatt på en kvalitetsmessig god måte? Prosjektet har vært rettet mot skogeiere, bygdesager, håndverkere og entreprenører, arkitekter, huseiere og forvaltningsansvarlige i kommunene. De har gjennomført flere aktiviteter for å øke kompetansen på temaet. |