Om gran og andre treslag i Distriktssendinga i Nordland NRK radio.

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 10.02.2017

Hver mandag sender distriktssendinga i NRK Nordland posten Naturens verden. Klima- og miljøvernsjef i Bodø, Jan Wasmuth, er fast gjest i studio. Sist mandag var temaet TRÆR. Her tok programleder og Wasmuth en interessant og folkelig gjennomgang av hva er et tre er, og hva kjennetegner de ulike treslag. Både rogn, or og bjørk ble beskrevet. Mye fin informasjon om disse treslagas egenskaper. Grana ble også omtalt, som klimaskog, og i forhold til påvirkning på biologisk mangfold. Hør innslaget her.

Det kan oppfattes som at det er uklarheter rundt hvilke treslag som er mest effektive i klimasammenheng. Norsk Institutt for Bioøkonomi NOBIO viser følgende sammenhenger mellom treslagsvalg og klima. Grana som enkelttre binder 700 kg CO2 pr kubikkmeter trevirke, mens bjørka binder 920 kg CO2 pr kubikkmeter trevirke, altså mer enn grana. Som treslag planta som klimaskog er imidlertid grana best egnet. En kombinasjon av faktorer knyttet til veksthastighet, plantetetthet, etablering av nye bestand etter hogst og hvor mange år det tar før bestandet igjen kan hogges (omløpstid), gjør at grana binder mest CO2 pr arealenhet.

CO2-binding i skog og skogprodukter er et komplisert tema der bred fagkunnskap er viktig. FNs klimapanel vurderer all tilgjengelig forskning om klimaendringer, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser disse endringene kan ha. Med et kildegrunnlag på mer enn tusen internasjonale forskningsrapporter viser Klimapanelet at uten økt produksjon, uttak og bruk av fornybart trevirke som kan erstatte fossile ressurser, vil det ikke være mulig å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. De norske regjeringene forholder seg til anbefalingene fra FNs klimapanel, som anses som det internasjonale miljøet som vet mest om dette temaet.

Gran plantet for nærings- eller klimaformål vil i perioder av bestandets levetid gjennomgå ulike faser, litt forenklet beskrevet som 20 år etter hogst med småplanter og stor biodiversitet, en 20 år lang tett og «lite turvennlig» vekstfase, før skogen etter hvert åpner seg opp igjen i de siste tiårene før hogst. Det biologiske mangfoldet knytta til granskog varierer slik gjennom bestandens livsforløp.

Skognæringsforum Nordland synes det er flott at distriktssendingen i Nordland Radio setter fokus på trær og skogen i Nordland. Skogen i Nordland, både grana, bjørka og de andre treslaga bidrar til CO2-binding, i tillegg til å være et bærekraftig og klimavennlig råstoff med muligheter ofre økt verdiskaping i Nordland. Rettvokst bjørk gir flott materialer til både panel og møbel, rogn gir materialer med flotte rødlige fargespill, og sitkagrana har gode trekk-egenskaper og er velegnet til for eksempel båtbygging.

Som en kuriositet kan vi til slutt nevne at grana trolig har vært et vanlig treslag også nord for Rana. Forskning viser at grana etter all sannsynlighet er et av treslaga som faktisk overlevde istida i Troms. For mer infomasjon om dette, se saken om Standhaftig gran i Nord-Norge og nyhetssak på Forskning.no.