TOP
Logo Kystskogbruket

Lenker til fylkeskommunene:

Fylkesmannen
Du er her: Forside/Nyheter/Nasjonal strategi for bioøkonomien lagt fram

Nasjonal strategi for bioøkonomien lagt fram

Den nasjonale bioøkonomimeldinga, «Kjente ressurser – uante muligheter» ble lagt fram i går. Bioøkonomistrategien befester skog- og trenæringas betydning for gjennomføring av det grønne skiftet, sier Jan Ivar Rødland, leder for Skognæringa Kyst.

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 01.12.2016

Reaksjonene på meldinga varierer i ulike miljø. For skog- og trenæringa ser det ut til at den nye bioøkonomistrategien befester næringas betydning for gjennomføring av det grønne skiftet.

- Skog- og trenæringa nevnes spesielt, og konkrete tiltak skisseres. Dette er et godt utgangspunkt for oppfølging av strategien. Vi har merket oss at infrastruktur for effektive verdikjeder i skog- og trenæringa er tatt med spesielt, nå må dette følges opp med konkrete tiltak, sier leder for Skognæringa Kyst, Jan Ivar Rødland.

Strategien framhever også samarbeide på tvers av verdikjedene og sektorene. -Dette er et av grunnprinsippene som vi allerede har jobbet etter i flere år, og som vi ser tydelige resultater av i skog- og trenæringa langs kysten, sier Rødland.

- Vi samarbeider også godt med jordbruket, og imøteser et styrket samarbeid også med havbruksnæringa, et samarbeid som gjennom forskjellige FoU-prosjekter knytta til trefiber i fiskefor allerede er etablert.

– Vi skulle selvsagt ønsket at strategien også skissert konkrete virkemidler. Men strategien er en god plattform for videre konkretisering av ambisjoner og virkemidler. Nå må aktørene i de biobaserte næringene stå på for at strategiens ulike kulepunkt blir fulgt opp med konkrete planer og midler. Vi skal sørge for at kulepunktene blir prioritert og gjennomført i de verdikjedene som vi representerer.
 

BIOØKONOMISTRATEGIEN

Strategien viser hvorfor vi må øke produksjonen i bionæringene og gir oss dermed noen langsiktige mål å jobbe etter. Regjeringa er tydelige på «food first»-prinsippet, og legger følgende overordnede prinsipper til grunn for en verdiskapende og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene:1. Befolkningens grunnleggende behov for mat kommer først, 2. Ressursene skal brukes og gjenbrukes mest mulig effektivt, og 3.Ressursene skal brukes på en mest mulig lønnsom måte

En nasjonal satsing på bioøkonomi skal fremme økt verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimagassutslipp, og mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene.
Satsingen skal ha en sektorovergripende tilnærming langs følgende fire innsatsområder:
      i. Samarbeid på tvers av sektorer, næringer og fagområder
     ii. Markeder for fornybare biobaserte produkter
    iii. Effektiv utnyttelse og lønnsom foredling av fornybare biologiske ressurser
    iv. Bærekraftig produksjon og uttak av fornybare biologiske ressurser.

Under disse skisseres punktvise tiltak, og flere av dem er knyttet til ressursene fra skogen:

  • «Å åpne for at Investinor kan investere i modne unoterte bedrifter innenfor øremerkede midler til skog¬ og trenæringen»
  • «Foreslå en egen ordning for utbedring av flaskehalser som er til hinder for effektiv tømmertransport i samarbeid med skog¬ og trenæringen, og komme tilbake til dette i Nasjonal transportplan 2018¬2029»
  • «Å følge opp skogtiltakene i klimaforliket for å øke skogens karbonlager og tilgangen på miljøvennlig råstoff og byggematerialer»
  • «Å stimulere til at skogressursene blir ivaretatt og videreutviklet gjennom aktiv skogkultur og planteforedling»
  • «Å videreutvikle skogsvegnettet gjennom målrettet bruk av tilskudd og skogfond, samtidig som hensynet til naturmangfold og opplevelsesverdier i friluftslivet ivaretas»
  • «Å videreføre samhandlingen mellom offentlige virkemidler og private miljøhensyn med sikte på bedre kunnskap og styrkede miljøhensyn i et bærekraftig skogbruk»
  • «Å kartlegge hvor den eldste skogen finnes for å sikre en god forvaltning av denne og sammen med skognæringen utrede hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig for økt ivaretakelse av nøkkelbiotoper, jf. Meld. St. nr. 6 (2016–17) – Verdier i vekst»