Om avskoging i Nationen

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 02.05.2014

Mens Norge forsøker å redde regnskogen i Amazonas, forsvinner skogen hjemme. – Vi driver avskoging, advarer Fylkesmannen i Rogaland.

Tall fra Rogaland viser at storparten av skogen hogges før hogstmoden alder. 65% av alle hogster av gran i Rogaland blir hogd i hogstklasse.– Du finner lignende tall i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og i Trøndelag, sier Stein Bomo hos Fylkesmannen i Rogaland.

Hvorfor?
 – Mye av skogen som nå hogges,vil doble nettoverdien til skogeier ved å stå 15 år til, sier Bomo. Snittprisen på tømmer var 315 kroner per kubikkmeter i 'or. Overført på de tidlige hogstene i Rogaland betyr det et tap på over 10 millioner for skogeierne i fylket. Men det er det ingen som forteller til skogeierne. Mange av dem har tatt over skog som ble nyplantet av foreldre eller besteforeldre, og har liten kunnskap om skogsdrift. Vil sikre seg skog Men kjøperne har kunnskap om at tømmerprisene, spesielt for det sagtømmeret som den plantede ungskogen har så mye av, er
høye. Europeiske sagbruk går på skift, og det er stor etterspørsel etter virke.

– Skogeierne trenger uavhengige råd
Behovet for veiledning i skogen har aldri vært større, mener forsker Gro Follo. Veilederne
er forsvunnet, eller er blitt kjøpere. Hver tredje skogbruksleder i skogeiersamvirket
forsvant mellom 1991 og 2005. De gjenværende er blitt mye mer avhengig av å tjene
penger. Parallelt ble det o/entlige tilbudet bygget ned. Prosjekt Kystskogbruket anslår at 150 skogfaglige årsverk forsvant mellom Rogaland og Nordland mellom 1997 og 2008.

Må få veilederne tilbake
– Norge har bygget ned den o/entlige skogforvaltningen,mens behovet for veiledning har økt, sier seniorforsker Gro Follo ved Bygdeforskning. Hun har nylig deltatt på tre skogseminar i regi av Kystskogbruket. – På alle tre møtene sa de frammøtte, skogeiere som andre, at det viktigste tiltaket for å få opp aktiviteten er å få på plass en skogkoordinator. Follo tar til orde for å bygge opp et nett av skogkoordinatorer. – De må se den aktuelle skogen, terrenget og veinettet under ett, og legge til rette for langsiktige aktivitetsløsninger som fungerer over tid. Koordinatorene bør være markedsnøytrale, understreker Follo. Det vil redusere utfordringene med eiendomsstrukturen.
All forskning viser at store skogeiendommer drives mer næringsaktivt, helt annerledes enn de små eiendommene, sier Follo.

LES HELE ARTIKKELEN I NATIONEN HER.