Vi må øke skogproduksjon og hogsten skal vi nå våre klimaforpliktelser
Kommentar fra Alf Daniel Moen til Arnodd Håpnes sitt innlegg i Trønder-Avisa på onsdag 23.04.
Denne nyheten ble publisert av: Kjersti Kinderaas Publisert dato: 01.05.2014
Med overskriften ”Klimavennlig skogbruk” har Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet i Trønder-Avisa på onsdag den, 23. april en fremstilling av dagens skogbruk og tilstand i norske skoger som det er vanskelig å kjenne seg igjen i for den som arbeider i skogen, og har fulgt utviklingen gjennom mange 10-år med skiftende driftsopplegg. Norsk skogbruk følger systematisk internasjonale miljøstandarder for skogforvalting, og må gjøre det om en skal få solgt tømmeret. Håpnes er bekymret for at vi ikke tar vare på nok gammelskog for å sikre det biologiske mangfold og at vi må frede mer skog.Her er det ingen grunn til bekymring. Når det nasjonale målet er 5 prosent og Naturvernforbundet tar til orde for 10 prosent fredning, så innebærer dagens fullmekaniserte driftsopplegg at minst 20 prosent av produktiv skog i Trøndelag freder seg selv på grunn av terrengforholdene og driftskostnadene. I dag avvirkes i underkant av 50 prosent av tilveksten. Vi kan nok komme opp på 80 prosent, men da må det bygges langt mer skogsveier enn det vi gjør i dag.
Håpnes tar til orde for lukket hogst (plukkhogst) Dette var driftsopplegget frem til vi fikk flatehogst for 60 til 80 år siden. Med moderne skogforvaltning, med flatehogst og planting har skogvolumet i Norge nesten tredoblet seg på disse årene og volumet vil fortsette å øke i mange 10-år fremover. Dette representerer formidable resurser med tanke på streben etter fornybarsamfunnet. Å gå tilbake til plukkhogst i granskogen ville føre til en dramatisk nedgang i både tilveksten og stående volum. Grøfting, markberedning og gjødsling, som Håpnes er kritisk til, gjøres i svært liten grad i det moderne skogbruket, men det er gode tiltak for å øke skogproduksjonen. Håpnes uttrykker også bekymring for at moderne skogbruk ødelegger leveområdene for soppen. Piggsopp, Kantareller og Steinsopp som nevnes som viktige arter, kan jeg berolige Håpnes med finnes like ofte i ung kulturskog. Jeg er en ivrig sopplukker og mine gode plasser er nesten uten unntak i plantefelt i en alder fra 30 til 50 år. Dette har nok klar sammenheng med at ungskogen vokser godt og produserer mye hydrokarboner, og i symbiose med soppene vokser både skogen og soppen enda bedre. Betydning har det også at ung skog naturlig feller mye kvist, og sammen med trær fra avstandsregulering i plantefeltene gir dette mye død ved. Det er mer død ved i norske skoger i dag enn det har vært på flere hundre år, og det dør mer ved hvert år enn det vi hogger i det moderne skogbruket. Dette er i realiteten ikke bærekraftig over tid – vi må øke uttaket av virke fra skogen, skal vi nå våre klimaforpliktelser.