Listhaug leverer
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug i debatt med Nina Jensen fra WWF i Dagsnytt atten i går. Regjeringen vil bygge skogsbilveier for 100 millioner kroner.
Denne nyheten ble publisert av: Kjersti Kinderaas Publisert dato: 26.03.2014
Dagsnyttatten 25.03. (Starter på 18.41).
Kronikk av Mathias Sellæg, forstkandidat.
Landbruks- og matminister Listhaug møtte gen.sekr. Jensen, WWF, i Dagsnytt atten den 25. mars. Listhaug lovte betydelig større satsing på bygging av skogsbilveier og tok samtidig kraftig til motmæle mot miljøorganisasjonenes røverhistorier/kunnskapsløshet om norsk skogbruk. Begrunnelsen for skogsatsingen er at det er både klima-, miljø- og helsemessig et godt tiltak og det gir grunnlag for framtidig verdiskaping i en eksportrettet bærekraftig i næring i store deler av Norge. Hun viser også til at Norge utnytter skogressursene langt dårligere enn våre naboland og at skog vil erstatte olje som råstoff for framtidens produkter. Skogsveiene er selve sentralnervesystemet i skogbruket. Denne satsingen kan derfor vise seg å være avgjørende for fortsatt skogbruk i Norge i kommende 20-30 årsperiode fram til kulturskogen blir hogstmoden. Svært mange kommuner i kystskogbruket har laget ferdig, eller er iferd med å få ferdig, sine hovedplaner for skogveier så dette passer godt. Godt levert Listhaug.
Jensen bruker akkurat de samme feilaktige påstandene som miljøorganisasjonene har brukt i mange år. Ikke ett eneste argument synes påvirket av alle faglige dokumenterbare motforestillinger de har fått gjennom årene. På et punkt sier imidlertid Jensen seg enig med Listhaug og den skogfaglige ekspertisen og det er at aktivt skogbruk er et meget viktig klimatiltak også for Norge. Det er da noe, men samtidig mener hun at norsk skogbruk må drives bare på det arealet som til nå er forynget med kulturskog. Man må heller drive det arealet mer intensivt enn å hogge mer gammelskog sier Jensen. Konsekvensene av dette forslaget sier hun ingenting om. Kanskje har hun ikke skjønt det? Forslaget gir oss imidlertid kun to muligheter, hvorav det ene er å legge ned norsk skogbruk, både skogsdriften, industrien, kompetansen/utdanningen m.m, i en 20-30 års periode til den eldste kulturskogen blir hogstmoden. Det andre alternativet er allerede nå å begynne å hogge den eldste kulturskogen, 20-30 år før den er hogstmoden, for på den måten å prøve å holde liv i så mye som mulig av industrien, driftsapparatet og kompetansen. Denne ungskog har imidlertid ennå ikke god nok kvalitet, den vokser dessuten nå på sitt aller beste og binder mer CO2 enn i noen annen vokseperiode. For landet representerer dessuten dette en meget stor gratis innenlandsk CO2-binding. Det burde heller være forbudt å hogge ungskog i denne viktige perioden. Forslaget betyr derfor i si neitakk til skogen som klimatiltak slik FNs klimapanel foreslår.
Det bør være mulig for de fleste, især for statssubsidierte miljøorganisasjoner, å forstå at en biologisk produksjon må følge naturens regler. Takker meg derfor til ærlige ildsjeler som Naturvernforbundets prisbelønte hedersmann Per Flatberg i Nord-Trøndelag, som på direkte spørsmål om hvilke miljøskader skogsveiene forårsaker, svarer at veiene i seg selv gjør jo liten/ingen skade, men når veiene kommer blir skogen hogd.