Skog og klima tema i Friluftsmagasinet 15. mars

Denne nyheten ble publisert av: Kjersti Kinderaas Publisert dato: 17.03.2014

-Skogen fanger CO2, skogen lagrer CO2 og skogen gir en ressursbase som erstatter alt det som vi ellers får fra de fossile ressursene og mere til, sier Johan C. Løken. Han viser til at det å utnytte skogen best mulig er også det som bidrar mest til å lagre CO2.

Hør debatten: http://radio.nrk.no/serie/friluftsmagasinet/dvna01001914/15-03-2014#t=29m37s

Sitka Råvollmarka Hadsel kommune. Foto: Arne Steffenrem. Skog og Lanskap/Skogfrøverket.

Skogreisinga en 100-årig suksesshistorie
Haltbrekken prøver å tåkelegge den vellykka skogreisinga langs kysten. Derfor noen fakta om skogreisinga i Norge:

• Skogreist areal i Norge utgjør ca. 3 millioner dekar. Av dette arealet utgjør sikta og lutzi ca. 0,5 millioner dekar. Det vil si at skogreist areal utgjør kun ca. 4 % av det produktive skogarealet, hvorav sitka og lutzi ca. 0,7 %. Tar vi med alt skogkledd areal er andelen mye lavere.
• Den årlige bindinga av CO2 i skogen i Norge utgjør ca. 60 % av de menneskeskapte CO2-utslippene. CO2-bindinga i den stående skogene har doblet seg siden 1990 som et resultat av et aktivt skogbruk. Tømmervolumene i Norge i 1925 var på ca. 315 mill. kubikkmeter, mens den i dag er på over 850 mill. kubikkmeter, dvs. ca. 800 mill. tonn CO2 økt lagring eller ca. 18 ganger årlig CO2-utslipp i Norge.

Det er behov for midler til praktisk handling
Det er mulig å øke CO2- bindingen i skogen enda mer gjennom:

1. Styrket satsing på foryngelse etter hogst med tiltak som økt skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog. I Norge er det et enormt forfall i oppbyggingen av skogressursene. I Sverige og Finland er det en helt annen satsing.
2. Tilplanting av gjengroingsareal som i dag er krattskog. 10 millioner dekar egner seg for tilplanting, hovedsakelig på Vestlandet og i Nord-Norge.
   - Tilplanting av 1 millioner dekar vil gi et meropptak på 1,4 millioner tonn CO2 per år i 2100. Arealmessig er dette et lite areal. Kun 1,3 % av landets produktive skogareal. Denne skogen vil binde vel 3 % av norske CO2-utslipp.
   - Dersom 5 millioner dekar tilplantes vil meropptaket bli på 8-10 millioner tonn CO2 per år. Det vil si ca. 7 % av det produktive skogareal og ca. 20 % av norske CO2-utslipp.

I den omforente rapporten fra Miljødirektoratet, Skog og landskap, Statens Landbruksforvaltning Rapport M26-2013 «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» foreslås det å begynne med å plante til 50 000 dekar gjengroingsareal per år. Dette er areal som ikke anvendes til jordbruksproduksjon lenger. En forutsetning for bruk av arealet er at det ikke er registret spesielle miljøverdier der.
Kystskogbruket håper at regjeringen nå følger opp med å bevilge 15 millioner kroner allerede i år, slik rapporten foreslår som en oppstart.

Gran hovedtreslaget også framover
Skogreising på kysten har i all hovedsak dreid seg om norsk gran. Gran vil også være viktigst i klimaskogsatsinga. Dette er gran, som genetisk er den samme, som den som vokser naturlig over det meste av landet. Sitka vil kunne brukes på arealer hvor gran ikke vokser like godt. Det gis en del feil informasjon om sikta som det kan være greit å få retta opp:

• Treslaget gir tømmer av god kvalitet når den er hogstmoden, og således representerer stor verdiskaping og optimal binding av CO2 på skogarealet. Dette er et ettertraktet treslag blant annet på Vestkysten av Amerika og i Skottland på grunn av tømmerkvaliteten.
• Forskning viser at sitka i liten grad sprer seg naturlig. Rapport under publisering hos Skog og Landskap av Bernt Håvard Øien og Per Holm Nygaard dokumenterer dette.
• Frø fra sitka, og fra vanlig norsk gran for den saks skyld, kan bare ligge i jorda et år før det dør.
• Det er tillatt å plante sitka og lutz etter søknad til Fylkesmannen i henhold til Naturmangfoldloven og forskrift om bruk av fremmede treslag.
• Sitka produserer dobbelt så mye som vanlig norsk gran, den er dobbelt så stormsterk, kan bli dobbelt så gammel og gir kvalitetsvirke på kysten der norsk gran ikke kan vokse. Sitka binder dobbelt så mye CO2 som vanlig norsk gran.

Kontaktpersoner:
- Jan Ivar Rødland, leder Skognæringa Kyst, mobil 90727145.
- Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst, mobil 95239006.