Vi vil plante meir sitkagran

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 10.10.2016

"Vi ser på planting og produksjon av sitkagran som viktig næringsutvikling " sa f.v. varaordfører Rune Arstein (H) i Nærøy i Nord-Trøndelag, På eit nyleg møte om planting av sitkagran og utbygging av tømmerkaiar deltok også skogbruksjef Egil Solstad, skogeigar Ole Harry Lie og ytterst til høgre dagleg leiar i Skognæringa Kyst Kjersti Kinderås. Foto: Helge Kårstad

Forrige veka var lokale skogeigarar, omsetjarar og transportørar av tømmer, skogprosjekt Namdal, Skognæringa Kyst, representantar frå fylkesmannen og kommuneleiinga i Nærøy i Nord-Trøndelag samla for å diskutere infrastruktur, tømmerkaiutbygging og planting av sitkagran. Skogbruksjefen i Bindal i Nordland deltok også. Klimaskogprosjektet kan ikkje nytta sitkagran i si klimaskogplanting, og deltok difor ikkje på dette møtet.

Sundtoft planta første klimaskog i Nærøy
Det vart planta mykje sitkagran i Nærøy under skogreisinga etter krigen. Og det var nettopp i Nærøy at tidlegare miljøvernminister Tine Sundtoft planta dei første klimaplanter ein av dei første dagane i september 2014. Klimaskogprosjekta nyttar norsk gran i sine plantingar. Skogbruksjef Egil Solstad kunne den gongen opplyse at han hadde funne ca. 25 000 dekar mark som kunne eigne seg som klimaskog. Forbodet mot planting av sitkagran i klimaskogprosjekta gjer likevel at eigna areal for rein klimaskogplanting vert mykje mindre fordi norsk gran toler kystklimaet dårlegare enn sitkagrana. Næringsaktørane i regionen er difor opptekne av at sitkagrana vert nytta til kommersiell skogplanting, slik at dei gode vekstfordelane til sitkagrana kan utnyttast.

Inntil 9000 kroner pr. dekar 
Det er eit faktum at sitkaskogen (Picea sitchensis) i Nærøy med omegn produserar inntil 10 gonger meir pr. dekar enn vanleg gran (Picea abies) i Ytre Namdal. Og slikt blir det pengar av. Representantar frå Allskog kunne på møtet dokumentere frå 100 til 175 kroner pr. kubikkmeter til skogeigar etter hogst av sitkagran (noko avhengig kvalitet og driftskostnader/ terreng). Med ca. 50 kubikkmeter pr. dekar ved hogst utgjer dette frå 5000 til 9000 kroner pr. dekar. Dette er eit svært godt utbyte pr. dekar, ja det er faktisk vanskeleg å finne noko betre investering på denne type areal.
Men utfordringa er at det har vist seg vanskeleg i dag å få lov til å plante meir sitkagran, både som klimaskog og som ordinær skog. Det vart under ei synfaring vist til eit eksempel der skogeigar heller ikkje har fått løyve til å plante sitkagran etter hogst av sitkagran. Forstå det den som kan.

Det er svært gode resultat etter hogst av sitkagran (Picea sitchensis) i Nærøy. Hogsten på denne flata syner ein produksjon siste 60 åra som er ca. 10 gonger høgare enn den vanlege grana (Picea abies) i Ytre Namdal kan produsere sier skogbruksjef Egil Solstad. Og ved hjelp av forstleg planlegging får vi gjerne naturleg gjenvekst på hogstflata og ingen spreiing til andre areal (bilde til høgre) legg Solstad til. Foto: Helge Kårstad

Vi vil plante meir sitkagran
Varaordfører Rune Arstein (H) held eit engasjerande innlegg, der han tydeleg presiserte at fleire skogeigarar i kommunen ville plante sitkagran. Såvel skogforskinga som resultat etter nyleg hogst på Nærøy, har vist til gode produksjonsresultat av tidlegare plantingar. Arstein sa også at det ikkje var registrert uheldig spreiing av sitkagran. - «Ja sitkagrana er ingen mårhund, - den står faktisk ganske i ro i 60 år» sa Arstein og viste også til eksempel med god naturleg såing av sitkafrø i hogstfelt og ikkje spreiing til andre areal. 
Arstein kommenterte også at store deler av kommunen er verna. - «Vi vil gjerne bruke resten av arealet til ulike tiltak. Vi vil ta i bruk eigne råstoff og ser også på planting og produksjon av sitkagran som viktig næringsutvikling. Og ikkje minst er sitkagrana best på CO2 opptak og god for klima» la Arstein til.

Tømmerkai skal utgreiast
Dei første sitkagranene er allerie hogge i Nærøy og fleire står for tur.
Sintef-rapporten «Transport av skogvirke i kyststrøk» (2011) prioriterte ein tømmerkai i Ytre Namdal.
Såvel skognæring som forvaltning konkluderte under møtet med at det raskt skal utgreiast ulike alternativ for utbygging av ein tømmerkai, - gjerne i samarbeid med andre interesser i regionen.
Det vart sett ned ei gruppe for å arbeide vidare med saka. I gruppa sit Nærøy kommune, Foldereid Skogeierlag ved Ole Harry Lie og Skogprosjekt Namdal ved Karl Erik Solum.
Nærøy kommune v/ skogbruksjef Egil Solstad skal leie arbeidet. I januar 2017 vil det bli kalla inn til nytt møte der dei ulike løysingane skal presenterast. 

Under møtet og synfaringa etterpå deltok også f.v. fylkesskogmester i Nord-Trøndelag Dag Okkenhaug Bævre, dagleg leder i Skognæringa Kyst Kjersti Kinderås, prosjektleder i Skogprosjekt Namdalen Knut Sklett, regionleder i Allskog Per Arne Løvhaugen, skogeigar Ole Harry Lie, skogbruksjef Karl Erik Solum og fylkesskogmester Rune Saursaunet. Foto: Helge Kårstad