Tendensiøst om sitkagran på NRK

Denne nyheten ble publisert av: Kjetil Finsrud Publisert dato: 04.11.2013

Treg ild    
«Ild i tørt gras» er kjent for å spre seg svært raskt. Uttrykket passer dårlig med tempoet grantrær opererer i når frøsetting på trærne skjer først etter 20-40 år. Når et frø unntaksvis klarer å etablere seg og bli til et nytt tre, ja da står det fullstendig rolig helt til det hugges eller forsvinner av andre årsaker. Sitkagran oppfører seg som andre trær og forynger seg naturlig i et tempo som etter menneskelig målestokk er svært tregt. En generasjon med naturlig foryngelse fra sitkagran vil, dersom det er ønskelig, kunne fjernes på noen timer. Deretter kan man vente i 30 år og gjenta operasjonen.  Å omtale dette som «ukontrollert» og «ild i tørt gras» viser at SABIMA ikke går av veien for å fordumme befolkningen i sin jakt på oppmerksomhet.

Økonomi    
Christian Steel tillater seg, og får lov til, å snakke om økonomien i skogsdrift.  Her han inne på et felt der han totalt mangler forutsetninger for å si noe fornuftig, og det skinner også gjennom i innslaget. Sitkagran er et glimrende treslag, godkjent konstruksjonsvirke i Norge og med unike egenskaper. Sitkagran er det treslaget med best styrke/vekt forhold vi kjenner til og brukes i stor stil i resten av Europa. Norge eksporterer sitkavirke til Europa til greie priser, synd for Norge at samfunnet går glipp av verdiskapingen som foregår i foredlingsdelen av næringskjeden. At ikke entreprenører finner det lukrativt å hente umodent kantvirke fra et skjær langt ute i havet er en selvfølge, og når SNO velger denne tilnærmingen må de finne seg i en kostnad på tiltaket. Å forlede seere ved å snakke generelt om sitkavirke og økonomi basert på en ungskoghogst på et skjær er i beste fall villedende.

Egne definisjoner   
«Opprinnelig liv borte» blir det sagt. Er overbeiting av sau og jevnlig brenning «opprinnelig liv»? Dette er arealer som er brukt og påvirket av mennesker over lang tid, livet her er omtrent like opprinnelig som i en fulldyrket åker. Men SABIMA forbeholder seg retten til å definere hvilket øyeblikk i historien de ønsker å omtale som «opprinnelig». At dette øyeblikket er i en periode der fattigmannsjordbruket tvang bønder til å tyne maksimalt med næring ut av tilgjengelig areal for ikke å sulte i hjel er tydeligvis mindre viktig.

Estetikk over klima     
På samme måte er klima tydeligvis lavt på agendaen til SABIMA. Når bøndene tidligere brant arealene sine og hadde sulteforede sauer på holmer langt til havs, var det ut av nødvendighet. I dag er det mindre sjanse for akutt sult i befolkningen, men vi har fått et nytt problem som bør tas på alvor. Nemlig økningen av CO₂ i atmosfæren. Dette er vårt klart største miljøproblem globalt og vi er absolutt helt sikre på at eneste måten å skille C fra O₂ på er fotosyntesen. Vi er også helt sikre på at fotosyntesen skjer mest effektivt i sitkagran under de forhold som råder langs kysten av Norge.

Så hvorfor har SABIMA valgt seg ut skogbruket som angrepsmål? Hvorfor er de ikke ute i nyheten og angriper poteter, rug eller gulrøtter - som er akkurat like fremmede i norsk natur som sitkagrana? Hvorfor velger de å hakke på en bærekraftig næring som har en helt sentral rolle i overgangen til den bio-økonomien som vi må anta at de selv ønsker og venter på? Spørsmålene som dukker opp er mange og ikke lette å besvare. Det største spørsmålet er likevel: Hvorfor velger NRK å invitere en ytterliggående organisasjon og ukritisk la dem spre uimotsagt vranglære samtidig som kanalen bidrar med bilder som underbygger galskapen?

Erik Faye-Schjøll

økolog