Lenker til fylkeskommunene:
Nye norske klimaproblem!
Kronikk skrevet av Lorentz B. Nilssen, tidligere leder av Skogselskapet i Rogaland.
Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 29.09.2010
Her på Vestlandet har trær som lerk og flere typer gran vanligvis vært brukt fordi disse er godt egnet i kystklima, hvor andre treslag er lite egnet. I sommer kom Direktoratet for Naturforvaltning med forslag til ny forskrift om å utelukke utenlandske treslag. Dette rammer Vestlandet mest. Ovennevnte treslag inngår i dette forslaget.
En vesentlig reduksjon i skogens evne til CO2opptak vil bli resultatet. Bruken av slike treslag er allerede regulert i dagens skogbrukslovgivning. Forslag til ny forskrift ble sendt ut på høring i juli i år. Utarbeidelsen har skjedd uten skogfaglig tyngde, hevdes det fra skogbransjen.
Skogbrukets organisasjoner har protestert mot forslaget, som også har minimal politisk støtte. Nå kan en risikere at dette gjennomføres med byråkratisk fullmakt i departementet uten Stortingets behandling. Hvis så skjer, kan det bli mange i skogbruket som vil frykte for arbeidsplassene sine.
Det er skogsdrift med hogst og planting som gir mest effektiv binding av CO2viser skogforskningen. Skal kystfylkenes plan for Kystskogbruket, som strekker seg fra Vest Agder til Finmark, lykkes i plantevalg, så kan de gjeldende plantetyper være aktuelle.
FN lanserer nå et nytt opplegg for bioenergi i klimakampen. Det er å fyre kullkraftverkene med ved! Samtidig vil en starte en utstrakt planting av skog over arealer tilsvarende størrelsen av Sverige. Begeistrede miljøvernere i utlandet slutter opp om planene og ser frem til å være med på utviklingen.
I Norge derimot, rammes vi nå paradoksalt nok av avskoging ! Plantefelt som ble etablert med statstilskudd for rundt 50 år siden, blir avvirket uten at det plantes på nytt. Dette er brudd på skogloven.
Regjeringen som bevilger milliarder av kroner for å hindre avskoging i uland, må nå begynne å se hva som foregår her hjemme!
Granskog som en nå er begynt fellingen av på Vestlandet, har bidratt til et betydelig CO2 opptak i vekstperioden. Nå ser det ut til at de hogstflatene erstattes med lyng og geitrams. ”Kratt” vil skogbrukeren kalle denne utviklingen, som kommer i stedet for skogplanting, verdiskapning og klimatiltak. Man må plante dobbel så mange bjørketrær evt. furutrær eller doble skogarealene for å oppnå samme CO2-opptak i forhold til granskog.
Sitkagranen er det treslaget som gir best CO2-opptak. Dette var det treslaget som blant annet ble brukt for å erstatte avskogingen på Vestlandet som fant sted på 1500-tallet. Da ble store mengder tømmer eksporttert til Europa. Man startet plantingen mer aktivt på 1950-tallet for å rette på dette.
Rundt året 1500 hadde Norge 1.000 millioner kubikkmeter skog på rot. Rundt 1900 var volumet redusert til 300 millioner kubikkmeter. Takket være målbevisst satsing på skogplanting i forrige århundre har man nå et stående volum på 800 millioner kubikkmeter. Årlig tilvekst er på rundt 25 millioner kubikkmeter. Det gir et opptak av CO2tilsvarende halvparten av de norske utslippene. Dette kan økes betydelig med effektive skogtiltak.
Verdens skoger dekker i dag 10 prosent av verdens areal, men står for 42 prosent av fotosyntesen på jorda som binder CO2. Havet dekker 70 prosent av jordarealet og står for 37 prosent av fotosyntesen på jorda. I historisk tid er verdens skogarealer halvert, samtidig som biomassen på resterende arealer også er redusert. Skogen er jordens lunger.
Det er ikke lett å kjempe for klimautfordringene. Men når CO2utslippene øker samtidig med at skogens utviklingsmuligheter blir motarbeidet, da er det forståelig at klimaproblemene øker i omfang og følger.