Ny forskningsrapport om skogeiersamarbeid
Å samarbeide over eiendomsgrensene – eller ikke? En ny rapport fra forskningsprosjektet «Fra ti til en» presenterer skogeieres tanker, tvil og tro, om samarbeid dem imellom rundt forvaltning av skogen.
Denne nyheten ble publisert av: Kirsti Haagensli Publisert dato: 02.10.2013
«Fra ti til en – eiendomsoverbyggende samarbeid for personlige skogeiere i kystskogbruket» ble initiert av Kystskogbruket i 2008. Forskningsprosjektet startet opp i 2009 med finansiering av skognæringen i Kystskogbrukets fylker, Norges forskningsråd og Forskningsmidlene over jordbruksavtalen. Gro Follo, Norsk senter for bygdeforskning, er prosjektleder. Les mer om prosjektet her.
Den nye rapporten fra Bygdeforskning formidler resultater fra to runder med intervju (2011, 2012) av skogeiere som inngår i kystskogbrukets fire forsøk på å etablere eiendomsoverbyggende samarbeid mellom personlige skogeiere. Disse forsøkene omtales som «feltprosjekt», og er «Sørsivegen» (Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag), «Skogringene i Levanger og Frosta» og da mer spesielt Ytterøy skogring (Nord-Trøndelag), «Ørstaskogen» (Møre og Romsdal) og «Feios-prosjektet» (Vik kommune, Sogn og Fjordane). Målsetningen med «Fra ti til en» er blant annet å finne ut hva som fremmer og hemmer bruken av eiendomsoverbyggende samarbeid.
Skogeierne ser mangslungen nytte av samarbeid over eiendomsgrensene forutsatt at skogen gjør det gunstig å samarbeide. Hvis nytten og den sosiale forpliktelse en har til andre skogeiere er større enn ens omkostninger (i bred forstand), øker sannsynligheten for at en deltar i eiendomsoverbyggende samarbeid. Rapporten viser også at skogeieres skogbrukskompetanse opprettholdes eller økes mens skogeiersamarbeid bygges.
Skogeiersamarbeid hemmes av skogeieres vane med å tenke og handle kun ut fra egen skog. Hemmer gjør også mangel på (god) oversikt over skogressursen. Videre kan enkelte betegnelser på eiendomsoverbyggende samarbeid (eksempelvis «samdrift») ha bibetydninger skogeiere reagerer negativt på. Da dreier det seg trolig om at skogeieren får redusert beslutningsmyndighet.
I forsøk på å få til eiendomsoverbyggende samarbeid må en informere skogeierne om det som foregår, det må skje noe og det må være fremdrift. Videre må skogeiersamarbeidene hente kraft (ressurser, sosial støtte) fra noe større enn dem selv.
Det finnes spesielle typer skogeiere det kan spilles på når en skal forsøke å etablere samarbeid over eiendomsgrensene. Det er de lidenskapelig skog-/skogbruksinteresserte, de som begråter skogens elendige tilstand, og de som er sultne på skogbrukskunnskap og relasjonen til en fagperson.
Andre publikasjoner fra «Fra ti til en»:
Kartlegging av tidligere eiendomsoverbyggende samarbeid i skogbruket, les her.
Første notat basert på data fra skogbruksaktører som arbeider for å få til eiendomsoverbyggende samarbeid, les her.
Andre notat basert på data fra skogbruksaktører som arbeider for å få til eiendomsoverbyggende samarbeid, les her.
12., 13., og 14. november inviteres det til regionvise møter i henholdsvis Bodø, Bergen og Stjørdal, for presentasjon av -og diskusjon om funnene fra forskningsprosjektet. For mer informasjon og påmelding til disse møtene, trykk her.
Kontaktpersoner: Gro Follo, Bygdeforskning, tlf.73596748
Kjersti Kinderås, Skognæringa Kyst/Kystskogbruket, tlf. 95239006