Skognæringa i Trøndelag i Elitedivisjonen
Skognæringa i Trøndelag var ett av tre nye miljøer får status som Arena-prosjekter. Disse klyngene er motorer i omstillingen av næringslivet sa Innovasjon Norge ved kunngjøringen.
Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 20.06.2016
-Det er med stor glede vi i Innovasjon Norge kan gratulere Skognæringa i Trøndelag med status som Arena-prosjekt, sier direktør Ulrik Hammervold i Innovasjon Norge Nord-Trøndelag.
Se nyhetssak fra offenltiggjøringen på Innovasjon Norges hjemmeside.
- Det grønne skiftet passer skognæringa bra. Faktisk er det slik at skognæringa har forutsetninger for å lede an i det grønne skiftet og utviklingen av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv basert på biologisk fornybare ressurser. Dette skjer med utgangspunkt i Regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for bioøkonomi, uttaler Knut Dreier, leder i forumet Skognæringa i Trøndelag og adm. direktør i Moelven Van Severen.
En spydspiss i bioøkonomien |
Leder for Skognæringa i Trøndelag, adm.dir. Knut Dreier (Moelven Van Severen Namsos) med beviset på årets tildeling av Arena-prosjekt. |
Fra overrekkelsen, fra venstre: statssekretær Dilek Ayhan i Nærings- og Fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Knut Dreier (Moelven Van Severen), Kjersti Kinderås (Skognæringa i Trøndelag), Philip Reme (Papir og Fiberinstituttet (PFI)), Amund Saxrud (Norske Skog Skogn), Viggo Iversen (Proneo).
Offensiv utvikling og fornying
Arenaprosjekt vil gi skognæringsklyngen et ekstra løft og støtte oppunder den offensive utviklingen som allerede er på gang. Skogindustrien i Trøndelag har pågående forskningsaktiviteter som gir svært spennende og løfterike anvendelser av tre i bygg og fibermaterialer også på helt nye bruksområder. Dette inkluderer også leveranser av grønne produkter til andre næringer. Økt bruk av tre og trefiber i flere typer produkter vil bidra til å gjøre disse industriene mer fornybare. Skognæringa kan bli en katalysator i det grønne skiftet med virkninger langt utenfor egen industri.
Skognæringa i Trøndelag har for eksempel økt innsatsen på nye innovasjonsområder av skog og tresektoren som trefiberkompositter og bruk av trefiber som armering i plastprodukter. Likedan forskes det på bruk av trefiber i forstoff til oppdrett av fisk. Samtidig vet vi at det er et enormt potensiale og økt attraktivitet til bygg i trematerialer. Verdens største høyhus i tre er bygget i Norge og økte miljøkrav innebærer en overgang til mer bruk av fornybare byggematerialer i byggebransjen.
Bredt partnerskap
Skognæringa i Trøndelag har lange tradisjoner for samarbeid og felles løft. Samarbeidsforumet ble etablert i 2004 med skogbruket, skogindustrien og næringslivsorganisasjonene og har hele tiden hatt en tett dialog med politikere, Fylkesmennene, fylkeskommunene og Innovasjon Norge i Trøndelag. Gjennom utvikling av søknaden er det etablert tettere kontakt med trebearbeidende industri og flere forskningsmiljø. Partnerskapet består i dag av 15 kjernebedrifter, 10 klyngebedrifter, 12 FoU-partnere, samt 9 samarbeids-partnere, samt flere internasjonale klynger.
Risnes og Ivar Skjerve, begge Innovasjon Norge.
INNOVASJON NORGE
Innovasjon Norge har som mål å bidra til lønnsom næringsutvikling over hele landet. Visjonen er å gi lokale ideer globale muligheter. Innovasjon Norge har kontor i alle landets fylker og er i tillegg representert i 35 land verden rundt. Innovasjon Norges virkemidler og tjenester skal skape flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljø.
Faktaboks 1: Om klyngeprogrammene • Norwegian Innovation Clusters skal legge til rette for, utløse og forsterke regionale næringsklynger som kan være en drivkraft for endring og økt verdiskaping • Klyngeprogrammet er et tilbud til organiserte grupperinger av bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, gründere og offentlige aktører som jobber sammen om innovasjon, kompetanseheving og internasjonalisering • I dag deltar 35 klynger i hele landet i programmet fordelt på tre programnivå: o Arena: nyetablerte og umodne klyngeinitiativ, med en organisasjon, strategisk plattform og et ressursgrunnlag som gir et godt potensial for videre utvikling o Norwegian Centres of Expertise: modne klyngeinitiativ med veletablert nasjonal posisjon og videre nasjonalt og internasjonalt vekstpotensial o Global Centres of Expertise: modne klyngeinitiativ med en veletablert posisjon innenfor globale verdikjeder • Klyngeprogrammet tilbyr finansiell støtte og faglig sparring til deltakerne. Norwegian Innovation Clusters eies og drives i fellesskap av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. • Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer programmet. Det er i 2016 satt av i alt 157 millioner kroner til Norwegian Innovation Clusters. Se også www.innovationclusters.no |
Faktaboks 2: Om Bioøkonomi |