Skognæringa i Trøndelag - konkurransekraft, fremtidspotensiale og viktigheten av god infrastruktur

Denne nyheten ble publisert av: Kjersti Kinderaas Publisert dato: 26.05.2016

Eikefjordkaien blir et viktig bidrag for konkurransekraft i Sogn og Fjordane og for norsk skogindustri. F.v. Torbjørn Frivik, Sogn og Fjordane Skognæringsforum, landbruks- og matminister Jon Georg Dale og Odd-Morten Aalberg, MM Karton FollaCell, Follafoss i Nord-Trøndelag. Foto: Helge Kårstad

Bidrag for konkurransekraft
 -Denne kaien er et bidrag for konkurransekraft i norsk treindustri og for en kortreist og sirkulær økonomi, sa adm. direktør Odd-Morten Aalberg da han møtte landbruks- og matminister Jon Georg Dale i Eikefjord i Sogn og Fjordane.
Aalberg sa også at tømmerkaien i Sogn og Fjordane blir et vesentlig bidrag for å øke tilgangen på kortreiste, høykvalitets råvarer til skogindustrien og et stadig bredere næringsliv. Men også som en viktig del i en unik verdikjede som strekker seg fra kortreist kvalitetstømmer via verdensledende forskning og innovasjon og til ledende posisjoner i utviklingen av den fremvoksende bioøkonomien.

En ekstraordinær satsing
Tømmerkai i Sogn og Fjordane muliggjør økt tilførsel av tømmer til skog- og treforedlingsindustrien og vil erstatte import fra utlandet. Tømmeret fra Sogn og Fjordane går i hovedsak til eksport i dag. Den fylkeskommunale Melding om kystskogbruket 2015 peker på at skogreisings-skogene med meget store tømmerressurser blir hogstmoden i kommende 25-årsperiode. Infrastrukturen i kystskogfylkene er i dag alt for dårlig utbygd til å kunne bære de meget store transportvolumene denne «skoghøstingen» vil medføre. For å sikre nærings- og klimapotensialene og å unngå at store biomasseressurser skal gå tapt, kreves derfor en ekstraordinær satsing på infrastrukturen i kystskogbruket. Dette gjelder for eksempel utskipingskaier/terminaler og flaskehalser på offentlige veier.
– Skal vi ha ei skognæring i Norge, noko eg meiner vi skal, så treng vi å styrke konkurransekrafta. Det kan staten bidra med først og fremst gjennom tiltak på infrastruktur, uttalte landbruks- og matminsteren til NRK Sogn og Fjordane. Les mer her.

Se også Han blei møtt med jubel.

Økt etterspørsel
Skognæringa i Trøndelag har en lang historikk og en stolt fortid. Etter perioder med omstilling, nedbemanning og kostnadsfokus peker nå pilen oppover igjen,- mot en ny og stor fremtid. Treprodukter til bygg, bolig og industri er i ferd med å bli mer og mer attraktive. Både på grunn av materialenes egenskaper, på grunn av de miljømessige fordelene og ikke minst basert på livstils- trender. Dette grønne skiftet passer skognæringa bra,- faktisk er det slik at skognæringa har forutsetninger for å lede an i det grønne skiftet og utviklingen av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv basert på biologisk fornybare ressurser (bioøkonomi). Dette skjer med utgangspunkt i Regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for bioøkonomi.

Trematerialer for framtida
Skogindustrien i Trøndelag har pågående forskningsaktiviteter som gir svært spennende og løfterike anvendelser av tre i bygg og fibermaterialer også på helt nye bruksområder. Dette inkluderer også leveranser av grønne produkter til andre næringer. Økt bruk av tre og trefiber i flere typer produkter (emballasje, fòr-produkter mm) vil bidra til å gjøre disse industriene mer fornybare. Skognæringa kan bli en katalysator i det grønne skiftet. Med virkninger langt utenfor egen industri. Skognæringa i Trøndelag har for eksempel økt innsatsen på nye innovasjonsområder av skog og tresektoren som trefiberkompositter og bruk av trefiber som armering i plastprodukter. Likedan forskes det på bruk av trefiber i forstoff til oppdrett av fisk. Samtidig vet vi at verdens største høyhus i tre er bygget i Norge og at økte miljøkrav innebærer en overgang til mer bruk av fornybare byggematerialer i byggebransjen. Europas største massivtreprosjekt bygges for tiden på Moholt studentby i Trondheim.

Underdekning av lokalt tømmer til industrien i Trøndelag gir konkurranse om råvaren. En følge av dette er vesentlig import av råvarer til høyrere kostnader for skogindustrien rundt i Trøndelag. For at en skal kunne konkurrere i et internasjonalt marked med produkter som har storparten av produktkostnadene knyttet til tømmer så må tømmerråvaren være kortreist, tilgangen etterspørselsbasert, og logistikkoperasjoner mer industrialiserte.
Det er et behov for en ekstraordinær satsing på infrastruktur i skogen og fra skogen til industri: - skogsbilveier, utbedring av flaskehalser på veinettet, tømmerkaier og terminaler.

Aktuelle linker:
Infrastrukturprogrammet sier noe om hvordan denne utbyggingen bør skje. Infrastrukturprogrammet
Melding om kystskogbruket 2015: her.
NHOs Bioøkonomirapport: her.
SKOG22: her.