Det må bygges flere skogsveger, sier Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Denne nyheten ble publisert av: Nord-Trøndelag fylke Publisert dato: 02.11.2012

Konsekvensen om vi ikke lykkes med å øke hogsten er at vi ikke vil ha en industri i Midt-Norge i framtida. Det finnes ikke et distrikt i verden som har slike kjøpere med så liten hogst og det er et potensiale for å øke hogsten i de trønderske skogene! Skogindustriens akutte behov for mer lokalt virke er grunnet i de store kostnadene med transport av virke utenfra Trøndelag. Økt andel lokalt volum av tømmerråvare, betyr reduserte kostnader og medfører økt konkurransekraft. Dette er det jobbet med siden 2004. Trøndelag er den regionen i landet hvor det er jobba mest for å øke hogsten, men vi har ikke lyktes. Målet er nå å øke avvirkningen med 100 000 kbm i løpet av 3 år og på sikt øke hogsten til 700 000 kbm. Det ble i 2011 hogd 420 000 kbm.

Bakgrunnen for Skognæringa i Trøndelags henvendelse til Fylkesmannen i høsten 2011 var utfordringer knyttet til stadig økende miljørestriksjoner og i særdeleshet de store INON-utfordringene og den vanskelige arealtilgjengeligheten til gammelskogarealene i Trøndelag. Skognæringa var og er bekymret for skogsindustriens akutte behov for mer lokalt virke.

Økt vegbygging må til for å øke hogsten
Vegbygging er det tiltaket som vil ha klart størst betydning for å øke hogsten i Nord-Trøndelag.
Hovedutfordringene de kommende årene er tilgjengeligheten til skogressursen. I all hovedsak er det få reelle, alternative løsninger til veger. Alternative driftsløsninger er aktuelt i enkelte områder med spesielle utfordringer. Investeringsstøtte må prioriteres foran driftsstøtte når økonomiske virkemidler vurderes fordi skogsveger er en langsiktig investering. Samtidig er det viktig at det er forutsigbarhet i investeringene.
I tillegg må skogeieren ville drive skogen sin. Det som skal til for å lykkes med dette kaller vi for «skogeierpolitikk». Med flere og flere skogeiere som har mindre kunnskap om skogbruk og egen skog må veiledningen økes betydelig. Det vil også være viktig å få til eiendomsoverbyggende samarbeid.

Målsettingen for fylket om økt hogst og prioriteringen av bygging av skogsveger samsvarer med funnene i rapporten som Riksrevisjonen la fra tidligere i høst. Et av hovedfunnene i denne rapporten er at utviklingen i avvirkningsnivå ikke er i samsvar med Stortingets mål om avvirkning. Riksrevisjonen anbefaler bl.a. å bedre tilgjengeligheten til skogressursene gjennom infrastrukturtiltak for å stimulere til økt avvirkning og fornyelse.

I arbeidsgruppas rapport er det uenighet mellom Fylkesmannen og Skognæringa om forslag til tiltak på Ingrepsfrie naturområder (INON). Skognæringa viser til at dette ikke er et forvaltningsverktøy. INON går på hver enkelt skogeierens rett til å drive egen eiendom. Skognæringa har ikke myndighet til å forhandle for enkelt skogeierne og det er heller ikke ønskelig å etablere en forvaltningspraksis på dette. Denne problemstillingen, som to departement ikke har klart å løse, har heller ikke arbeidsgruppa klart å komme lenger på for Nord-Trøndelag. Samtidig er næringa glad for at FM ønsker å legge til rette for enklere saksbehandling.

Hogst på arealer med spesielle miljøverdier skjer i dag etter prosedyrer gjennom Levende Skog og sertifiseringsordninger. Stadig nye miljøregistreringer utover de strenge miljøstandardene er krevende. 30% av det norske skogarealet er båndlagt med hensyn til hogst i dag. Den økte etterspørselen etter trevirke må skje med bakgrunn i tilstrekkelig miljøkunnskap og ivaretakelse av naturmangfold, opplevelseskvaliteter og kulturverdier.  Det er viktig at beslutninger og avveininger gjøres med grunnlag i faktisk kunnskap som gir dokumenterbar og etterprøvbar informasjon om de naturressursene som skal forvaltes. Presentasjon av miljødata og manglende koordinering av innsamling av informasjon slik den gjennomføres i dag er krevende for utøvelse av næringsaktivitet i skogbruket. Arbeidsgruppa har ikke klart å konkretisere på dette området utover: Utarbeidelse av praktiske retningslinjer for avvirkning i kalklågurtgranskog og samtidig registreringer av MIS og Naturtyper.

Skognæringa støtter ikke Fylkesmannens forslag til tiltak om etablering av tilskudd til manuell hogst. Kostnaden er høg i forhold til forventet kvantum. Skognæringa ville heller ha prioritert et tiltak med 100 % tilskudd til kjøp av planter.

Tiltakspakker mot sentrale innsatsområder – en ny måte å tenke gjennomføring av tiltak på
Flere av tiltakene som er prioritert gjennomført, må ses i sammenheng for å optimalisere effekten. Skognæringa har i denne sammenheng spilt inn et forslag om å sette sammen “tiltakspakker” rettet mot sentrale innsatsområder for å øke avvirkningen.
Skognæringa mener det vil være en riktig tilnærming å se på helheten og at tiltakene sees i sammenheng og kombinert for å kunne oppnå bedre effekt både utfra et aktivitets- og verdiskapingsperspektiv og med hensyn til ivaretakelse av miljøhensyn. For at tiltakene skal kunne bli optimale i gjennomføringa må de fungere godt sammen. Det er gjennom samspillet mellom flere virkemidler at en vil kunne se raske og konkrete virkninger. Det er ikke et enkelt tiltak som på kort sikt kan gi økt avvirkning. Det er mange tiltak som det må jobbes med samtidig over tid.
Fire aktuelle tiltakspakker:
Tiltakspakke 1: Gjennomføring av hovedplanene for skogsveier
Tiltakspakke2: Driftsapparatet som flaskehals for å øke aktiviteten
Tiltakspakke 3: Avklaring av viktige miljøspørsmål i skogbruket
Tiltakspakke 4: Flaskehalser i infrastrukturen
 

Rapporten

Les mer om rapporten på:

  NRK: http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-midtnytt/dktl98103012/30-10-2012 

  Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=2839&amid=3614505

 For nærmere informasjon: Viggo Rasmussen, leder Skognæringa i Trøndelag, mob. 91334620.

Skognæringa i Trøndelag er:
• et samarbeidsforum hvor sentrale aktører fra hele verdikjeden deltar.
• en del av Kystskogbruket
• inkluderer regionale skognettverk med alle kommunene
• er organisert med styringsgruppe og prosjektleder

Leder: Viggo Rasmussen, Moelven Van Severen
Daglig leder: Kjersti Kinderås Deltakere i Skognæringa i Trøndelag