Rogalands første klimaskogplanter i bakken

Denne nyheten ble publisert av: Gerd Inger Aarnes Publisert dato: 12.05.2016

Det er vår og plantetid i Bjerkreim kommune. På ei mark i Søre Tengesdal går fire serbiske plantearbeidere rundt med hvert sitt plantespett og buketter med pluggran.

Det har begynt å gro bjørk og gras på marka etter flere år med for lavt beitetrykk. Grunneier Arnt Willy Hestnes synes det er helt topp å få utnyttet arealene sine - Vi har hatt sauer på beite her, men det gror romegras her som sauene blir syke av. Grunneieren synes det var bedre å bruke arealene til noe annet. Den lokale skogbrukssjefen, Hans-Petter Tønnesen hadde anbefalt Hestnes å plante skog på eiendommen sin i mange år, men det var først nå da tilbudet om å få dekket planting av klimaskog at Hestnes takket ja. – Ved å få plantet denne klimaskogen får jeg skogbrukssjefen til å slutte å mase, ler Hestnes og fortsetter: -dessuten håper jeg på en verdiøkning av eiendommen.

Kystlynghei i veien

For Bjerkreim kommune som pilotkommune i Rogaland vil klimaskogplantingen kunne få store positive virkninger på sikt, mener Hans-Petter Tønnesen, som er stolt over at Bjerkreim er en foregangskommune i klimaskogplantingen. - Som skogbrukssjef oppfordrer jeg grunneiere til å melde sin interesse for klimaskogplanting, men ser at det kan være visse hindringer, sier han og forklarer: Kriteriene for å finne egna plantemark er med på å redusere mulighetene for planting.  Bjerkreim kommune er en kommune med store forekomster av kystlynghei. Det er registrert like mye kystlynghei i kommunen som dyrka jord og innmarksbeite, til sammen ca. 66.000 dekar. Tønnesen håper at mangel på tilgjengelig plantemark vil medføre at det blir satt spørsmåltegn ved utvelgelsen av kystlynghei som naturtype. -Vi kan ikke gjøre som i dag, nemlig å verne alt som er snaut og kalle det kystlynghei!

Gode produksjonsforhold -et tveegget sverd

Gjengroingen på marka til Hestnes på Søre Tengesdal er godt i gang, men er fremdeles på et tidlig stadium. Et av kriteriene for planting i klimaskogprosjektet er at plantearealene skal være åpne eller i tidlig gjengroingsfase slik som på Søre Tengesdal. Dette har vist seg å skape utfordringer for klimaskogpiloten i Rogaland. Prosjektleder Ingeborg Anker-Rasch forklarer: - Det er svært gode produksjonsforhold i fylket og det gjør at gjengroing av ubrukt areal skjer raskt, og med en gang arealene ikke er definert som i «tidlig gjengroingsfase», blir de i utgangspunktet regnet som uegnet. Samtidig er det nettopp de gode produksjonsforholdene som gjør at fylket er så godt egnet for klimaskogplanting, altså blir dette et tveegget sverd for prosjektet når de leter etter gode arealer for planting. Prosjektlederen understreker likevel at det er en pilotfase, og at det er nettopp slike utfordringer som gir oss verdifulle erfaringer for videre arbeid med klimaskog.

Politikere med på plantemarkering

Den 18. mai markeres den første klimaskogplantingen i Rogaland med noen ord fra ordføreren, bløtkake og planting av representanter fra både miljø- og landbruksdirektoratet. Prosjektleder er glad for å få satt de første plantene i bakken. –Vi ønsker å vise at vi er i gang i Rogaland, og håper at flere grunneiere vil benytte seg av muligheten mens pilotfasen er i gang. I tillegg er markeringen en måte å gi honnør til de involverte, spesielt kommunen, som har jobbet godt for å få dette i havn. Fylkesvaraordfører Marianne Chesak og stortingspolitiker Siri A. Meling (H) deltar på markeringen, og prosjektlederen synes det er svært positivt at politikere og fylkeskommune får et bedre innblikk i den grønne næringen: - Selv om det er flott at det økt fokus på bruk av tre, må vi også synliggjøre for omverdenen at det grønne skiftet krever investeringer i det helt elementære som planting for å kunne gjennomføres på lang sikt, Plantemarkeringen vil forhåpentligvis understreke dette, og vi håper at det får positive ringvirkninger!