Utvikling av treklyngen i Trøndelag

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 18.03.2016

Bakgrunn for Arena-prosjektet i Trøndelag var ønsket om økt fokus på innovasjon, vekst og utvikling for å styrke skog -og treneringa i Trøndelag. Felles fokus for alle aktørene er utvikling av verdikjeden gjennom innovasjon, komplettering og fornying. Samtidig er det store muligheter for å forsterke den eksisterende næringa gjennom å utvikle samarbeidet mellom enkeltaktører.

Innledningsvis ble det presentert to motivasjonsforedrag. Administrerende direktør Philip Reme ved Papir- og fiberinstituttet AS redegjorde for mulighetene innenfor framtidig bruk av trefiber i Norge. Reme viste til Skog 22`s ambisiøse mål om å øke verdiskapinga i de skogbaserte verdikjedene fra 43 mrd. i 2012 til 180 mrd. i 2050. Biokompisittprodukter har et kraftig voksende globalt marked. Drivkreftene bak denne utviklingen er både økonomiske og klima. Det er flere miljøeffekter ved å ta i bruk biokompositter i en rekke produkter, i tillegg til at det også gir bedre produktegenskaper. Et vell av nyutviklinger er på gang, fra trefiber som isolasjonsmateriale, til bioligning og nanocellulose.

og de trebaserte løsninger i bygg som ligger i spennet mellom arkitektonisk kvalitet og standardiserte løsninger. Her er det store muligheter som kan kobles til innovasjonsområdene som det jobbes med innenfor fiber og bygg. De politiske signalene og ambisjonene er store i forhold til å utvikle skognæringa i lys av bioøkonomien, klima og framtidens industri. Avtroppende leder i Skognærings i Trøndelag, Gisle Tronstad, adm.dir. ved InnTre, viste til at det bare den siste måneden har kommet tre rapporter som underbygger dette.

Fredrik Shetelig, Dean at Facultyfor Architecture and Fine Art, NTNU, tror vi er inne i et mentalitetsskifte, hvor vi i framtida vil se på naturen som en del av infrastrukturen. I et bærekraftperspektiv er det svært gunstig med en klyngeutvikling knytta til tre der hvor råvaren produseres, det gir små «utviklingsringer» med regionale kretsløp.

Vi har en del pilotbygg som har satt Norge på kartet i bruk av tre i bygg. Samtidig er det er krevende marked, med mange små bedrifter. Det av gjørende er at vi greier å holde innovasjonene oppe. Nøkkelen til suksess er å få ting til å henge sammen, og den siste faktoren er å lære av hver andre for å skape innovasjon. Da trenger vi kalkylegrunnlag for prosjektering av trebyggeri, både på kostnader og på klimagevinster. Vi kan også presenterer løsning for en del andre næringer i forhold til deres klimatiske fotavtrykk, her kan havbruksnæringa og byggenæringa ha mye å vinne på et samarbeid med skog- og trenæringa.

Men hvordan skal vi nå fram med disse fabelaktige mulighetene? Ola Ronæss jobber med strategirådgiving og hvordan vi skal plassere oss i forhold til andre og i forhold til framtida, også opp mot klynger. Hans innspill er å spille på endringsperspektivet i denne klyngeutviklingen. Klyngeutvikling er riktig satsing ift Norges økonomiske og næringsmessige konjunkturer. Med nedgangen i oljeindustrien manes det til omstilling, og klyngetenkning er et verktøy.Da må vi vite hva som er vår konkurransefordel, slik at vi kan tydeliggjøre dette i en klyngetenkning.

Skognæringa i Trøndelag har gått videre fra skisserunden i Innovasjon Norges Arena-program. Nåløyet er trangt, med 40 søknader i skisserunden, hvor fire har gått videre og svar på endelig søknad vil komme i juni.