Trist for skognæringa

Denne nyheten ble publisert av: Nord-Trøndelag fylke Publisert dato: 05.06.2012

Kystskogbruket har betydelig interesse for framtidig ressursoppbygging og effektive tiltak for økt opptak av CO2. Forskriften medfører ikke et forbud men innfører et byråkrati rundt søknadene og overfører myndighet fra kommunene til Fylkesmannen og Direktoratet for Naturforvaltning. Lokal kompetanse og praktisk erfaring skal ikke vektlegges.

Det samla arealet som er tilplanta gjennom skogreising tilsvarer bare 1 prosent av det produktive skogarealet. Samtidig har skogreisingsaktiviteten falt betydelig og bruken av utenlandske treslag til ordinær skogproduksjon er minimal. Kystskogbruket har ambisjoner om å følge opp videre satsing med hensyn på planting for verdiskaping og som klimatiltak, også med utenlandske treslag når det gir den beste løsningen.

Regjeringa har i den nylig framlagte Klimameldinga vist til skogplanting, skogproduksjon og klimaskogplantninger som er gode klimatiltak. Flere av de utenlandske treslagene er av interesse i en slik satsing fordi de produserer flere ganger mer enn f.eks. gran på sammenlignbare voksesteder i de kystnære områdene. Det blir derfor vanskelig å forstå den selvmotsigelse som ligger i at ikke hele landet skal kunne bidra i ei slik satsing.

Gjennom høringsrunden er det ikke påvist noe som skulle tilsi at de mest brukte treslagene gjennom de siste hundre årene ikke fortsatt kan benyttes. Det er liten spredning av sitka og lutzi, frøene av disse treslagene dør etter en overvintring og det er ikke registrert spredning av aggressive skadegjørere som følger disse treslagene.

Når ulykka først er her forutsettes det at forskningsmessig kunnskap og omfattende praktiske erfaringer nå legges til grunn ved behandling av søknadene for de mest brukte utenlandske treslagene som sitka og lutz. Fylkesmannens skogkompetanse må bli sentral i saksbehandlingen. Arbeidet burde heller konsentreres om nye fremmende arter som en ikke kjenner risikoen med å benytte.