Å rette baker for smed

Denne nyheten ble publisert av: Helge Kårstad Publisert dato: 04.10.2018

Tidlegare forskningssjef Helge Braastad (innfelt) skriv at "Hetsen mot granartene bygger på tro, fremmedfrykt og følelser, ikke på kunnskap. Jeg håper at det i stortinget og regjeringen finnes politikere som har kunnskap og vilje til å imøtegå miljøorganisasjonene og miljøvernminister Elvestuen i denne sak" . Bakgrunnsbilde: Førde i Sogn og Fjordane.

Har prega norsk skogbruk
Ein av Norges mest kjente og utan tvil ein som nok har prega utviklinga av norsk skogbruk meir enn nokon i moderne tid er tidlegare forskningsjef ved norsk skogforskning Helge Braastad. Han skreiv nyleg eit innslag på ei facebookside som vi gjerne vil gjenta nedanfor. Vi har fått løyve frå Braastad til det. Braastad som no er pensjonist og bur på Gjøvik, utarbeidde på 1970- og 80 talet produskjonstabellar for gran, furu og bjørk, tabellar som dagleg blir brukt den dag i dag. Braastad vart ikkje minst kjent for "tynningslipset", ein enkel modell som kunne brukast av alle som skulle tynne i skogen. Braastad avslutta si yrkesaktive karriere som professor ved høgskulen i Gjøvik. Braastad har alltid vore ein svært populær føredragshaldar og kjenner norsk og nordisk skogbruk betre enn nokon.
Her er kopi av innslaget til Braastad på ei facebookside denne veka:

"I begynnelsen av det 1900 århundre begynte vi å plante gran på Vestlandet. Det ble testet flere granarter av familiene Picea og Abies. Grana likte vestlandsklimaet og den vokste hurtig opp til sag-tømmer av god kvalitet til glede for husbyggere m.flere. I dag, hundre år senere, hører vi at det arbeides hardt i politiske kretser og i miljøorganisasjoner for å hugge ned alle disse bestand av slekten gran. Dette gjelder ikke bare sitkagrana (Picea sitcensis) , som er kommet hit fra Amerika, men også vår egen norske gran (Picea Abies). Det gjelder ikke bare hogstmodne bestand, men det er startet en reell hogst (utryddelse) av disse flotte bestand av verdifull trelast, også av ikke hogstmodne bestand.

Det er meget trist å lese at aktivistene har full støtte fra miljøvernministeren og fylkesmenn. Granmotstanderne bruker to årsaker. Disse bestand er menneskeskapt, derfor u-naturlige på Vestlandet, og noen mener det er en betydelig fare for at disse bestand skal formere seg med naturlig frøsetting og derfor ødelegge den naturlige naturen på Vestlandet. Begge disse påstander er absurde begrunnelser for å rasere granbestandene på Vestlandet. Det er meningsløst å utrydde granbestandene på Vestlandet fordi de er menneskeskapt, og fordi det er en minimal risiko for at gran-artene i en et skremmende og uønsket tempo, vil formere seg naturlig langs hele kysten.

Vi som kjenner problemene med foryngelse av gran i Norge, er ikke redde for at naturlig foryngelse skal bli for effektiv. Hetsen mot granartene bygger på tro, fremmedfrykt og følelser, ikke på kunnskap. Jeg håper at det i stortinget og regjeringen finnes politikere som har kunnskap og vilje til å imøtegå miljøorganisasjonene og miljøvernminister Elvestuen i denne sak.

"Stans utryddinga av sitkagrana før sikre svar fra forskningen foreligger. For det er uakseptabelt å henge den tiltalte før dom er avsagt" skriv Helge Braastad og viser til J:H: Vessel sitt dikt der bakaren vart hengt istadenfor smeden- Illustrasjon Theodor Kittelsen

Hogge først og forske etterpå
Miljøvernorganisasjonene og Miljøvernminister Ola Elvestuen har ifølge mr. X (redaksjonen har utelate namnet) sitt innlegg ovenfor, ikke svarene på mine enkle spørsmål. Men de ønsker likevel å fjerne Sitkagrana på Vestlandet. Er dette, rett, må vi stanse utryddingen av Sitkagrana på Vestlandet til fyldige, sikre svar fra forskningen foreligger. For etter norsk lov og moral er det uakseptabelt å henge den tiltalte før en rettskraftig dom er avsagt. Og det kreves at dommen bygger på grundig etterforskning, sikre bevis, og at all tvil faller tiltalte til god. Men her er det noen som vil hogge først og forske etterpå. Det minner meg om: «Den bager gråt gudsjammerlig da man ham førte vekk». (fra Smeden og Bageren). J.H. Vessel".